Bloggen min deltar i konkurranse hos Supersaver.no

Jeg er en av de utvalge bloggene i konkurransen hos supersaver.no!
Konkurransen gaar ut paa at dere skal lete dere gjennom de 16 utvalgte bloggene og finne gjenstander fra deres tunge pakkede reiseveske.
Det er om aa gjöre aa finne saa mange gjenstander som mulig:)

1.premien er et gavekort paa 5000.- + strandbag og paraply.
Det deler ogsaa ut premier helt til 20.plass.

Saa kom igjen aa delta!

Plutselig faar du deg en gratis ferie, og vet du ikke hvor du vil reise kan vi jo alltids hjelpe deg med det!!

Om skolen og lekser...

Snart er det skolestart igjen for guttene vaare.
Om en uke braker det lös igjen med 2.klasse for Marcus og p4 for Adrià.

Jeg tenkte aa spörre dere der hjemme i Norge litt om nettopp skolegang for barna deres ettersom jeg ikke har noen erfaring med dette.

Da vi kom tilbake til catalonia for 1 aar siden kom marcus rett fra norsk barnehage hvor de saavidt hadde jobbet litt med bokstaver og tall en gang i uken 2 timer om gangen.
Barnehagetanten sa at han laa godt an og hadde god kjennskap til bokstavene allerede. Marcus har aldri vaert veldig opptatt av lesing og skriving saa hjemme la vi ikke mye vekt paa dette heller. Tenkte at det fikk komme etterhvert naar han var mer motivert. Paa den annen side har han alltid vaert veldig glad i böker og vi har lest mye for han. Og historier har vi diktet opp til alle dögnets tider.
Saa kom skolestarten .... det ble en bratt oppoverbakke som han har gaatt oppover med mot i brystet og hodet hevet. Til jul, allerede etter 3 mnd var han blitt ganske saa flink til aa lese og skrive baade med store blokkbokstaver og til og med lökkeskrift. Paa samme tid jobbet de med aa laere seg trykbokstaver, og naa leser han det ogsaa til en viss grad.
2 ganger i uken hadde han ekstraundervisning pga at han laa litt etter de andre. Og det er jo ikke rart naar de helt fra  de er 3 aar jobber med bokstaver og skriver navnet sitt paa alle arbeider de gjör... Og naar de er 5 aar og gaar i det som kalles p5 (altsaa type förskole) kan saa og si alle baade lese og skrive.
Naa skal det sies at frökenen er ganske stolt av Marcus og hans insats og sier at det er helt spektakulaert hva han har laert seg paa saa kort tid! Samtidig har han vaert et meget godt eksempel paa at barn tar dette med bokstaver saa lett naar de naar en viss alder. Det eneste de behöver er et lite spark bak og saa gaar det nesten av seg selv... For ikke aa snakke om at de har en helt annen motivasjon naar det er 6 aar enn naar de er 3.
Jeg husker saa godt at Adrià kom graatende hjem en dag fra skolen for han hadde stavet navnet sitt feil. Han hadde stokket om paa bokstavene og fröken irettesatte han... Herregud, hva er det for grunn for at mitt barn skal komme trist hjem fra skolen. Og snakk om aa ta brodden av interessen for laering.

Og saa dette med lekser da...
Hver fredag kommer Marcus hjem med en stensil (ikke en bok engang...) i svart og hvitt som inneholder en diktat og noen regnestykker nederst paa siden. Drittkjedelige greier etter hans oppfatning. og jeg kunne vel ikke vaert mer enig. Hele helgen gaar med til aa tenke paa dette arket som skal fylles ut og leveres tilbake mandag morgen. Og ikke syns jeg det passer aa gjöre det fredag ettermiddag. Det er jo helg! Og lórdag finner vi alltid paa noe, stikker ut, treffer venner, gaar paa tur... Og dagen forsvinner jo saa fort. Söndag er liksom hviledag eller enda en lekedag om vi spör Marcus.
Det passer liksom aldri aa gjöre disse leksene og spesielt dumt syns jeg det er aa gi lekser til saa smaa barn som ennaa ikke er saa ansvarsfulle og som setter seg ned med dette uten at noen maser.
Og da blir det bare et mas fra oss foreldre. Det blir noe negativt som bare maa gjöres.
Jeg vet ikke helt hva laererne tenker om disse leksene jeg. Enn saa lenge virker det bare som et daarlig tidsfordriv...
Helst vil vi vel at barna vaare skal tenke paa skolen som noe kjekt, at de har lyst aa gaa dit, treffe venner, laere om spennende ting, og heller ha tid til aa reflektere over det de har laert paa skolen naar de ikke er der. Ha tid til aa tenke over, filosofere, snakke med foreldrene om det som opptar dem, ha familietid...

Mange studier viser at barn som gjör lekser i veldig lav alder faktisk ikke faar noe utbytte av dette. Lekser er mer hensiktsmessig fra ungdomskole og oppover, men da ogsaa i adekvate mengder.

I sommer har vi hatt en liste hengende paa kjólesskapören med lekser fra skolen... Vi har vel knapt gjort en eneste. Men vi har lest mye sammen og noen tegneserier har han lest selv. I sitt eget tempo. det er viktig nettopp det der med sitt eget tempo.
Det er saa mange barn som lever liv med voksnes tempo. de laerer seg saa mange ting allerede som 3-aaringer, og vi er saa stolt over alt de kan. Saa glemmer vi at "den söteste og beste frukten er den som faar ta seg god tid til aa modnes...". Noe aa tenke over i disse dager.

Legg gjerne igjen en kommentar om deres opplevelser av lekser og skolegang. Er veldig nyskjerrig paa den norske varianten:)

Fri som fuglen!

Jeg fölte meg saa fri, saa fri paa denne stranden i Cantabria, nord-Spania i ferien vaar...
Folk er ikke vant til aa se meg med mindre enn 1 unge paa armen og jeg syns det er rart aa se dette bildet av meg selv uten attachtments...! Skulle nesten trodd jeg löp fra en hylende unge i bakgrunnen, men den gang ei.

Salvador, Sander og meg tok en liten avstikker fra ferien vaar i Castilla-Leon og reiste nordover halvannen time og kom til Cantabria ved Atlanterhavskysten. det er saa vakkert her og saa mye frodigere enn bare 1 time innover i landet hvor det meste er gule kornaakre saa langt öyet kan se. Spania er diverst, det er helt klart.

Uansett, her hadde vi to dager med surfing og masse god mat.
Og naa hörer vi bare paa surfrock i bilen saaklart;) The beachboys ruuuuler:)

Festivaltid i Catalonia

I Catalonia er det slik at hver lille bygd og hver eneste by har en egen festival hvert aar.
Da har det et langt program med aktiviteter og teater for barn, og konserter og felles middager i gaten m.m.
Til denne lokale festivalen hörer det visse skikker.
Den ene av dem er at festen alltid avsluttes med en "correfoc" (löpe med ild) og er en tradisjon som kommer fra saa langt tilbake som 1100-tallet! Paa 20-tallet ble tradisjonen tatt opp igjen for alvor og kan mildt sagt sies aa vaere et av de definitve höydepunkt for festivalen.

Dette bildet er fra en "correfoc" i Barcelona. Barcelona har flere festivaler ettersom hver bydel staar for sin egen. I slutten av august er det flere bydeler som blant annet Sants som har festival og er du der disse dagene er det absolutt verdt aa faa med seg dette fyrverkeriet av en opplevelse.
Correfoc startet vanligvis ganske sent, etter at det har blitt mörkt, gjerne rundt 22-23.
Konseptet er at noen utvalgte kler seg ut som djeveler og baerer djevelgafler som spruter ild. Rundt omkring löper vanlige folk paakledd klaer som ikke tar lett fyr (ingen syntetiske materialer). Hette/lue/hatt er absolutt paakrevd. Dette er ikke for smaabarn.

Saa löper man da etter djevlene og skal liksom pröve aa skremme dem bort.
Fester med ild har en helt spesiell betydning i den katalanske kulturen.

Det hele er akkompagnert av heftige trommerytmer som borrer seg inn i kroppen din og faar blodet til aa koke...
Hele seansen varer rundt 1 times tid og ender med at den store slemme dragen tilslutt kommer ut og blir bekjempet av folket.
Det hele er saa intenst, vilt og fascinerende.

Hadde absolutt vaert noe aa introdusere i Norge naar hösten setter inn!!

Meg og Sander.

Det er daarlig med bilder om dagen ettersom kameraet vaart har kastet inn haandkleet...
Saa da blir det litt bilder fra en tid tilbake da vi hadde journalist/fotograf paa besök.

Dette er definitivt ett av mine favorittbilder av meg og Sander. Her paa spasertur gjennom Banyoles' gater...

Sommermodus!

Litt etter litt skal jeg forsöke aa komme tilbake hit...
etter tidenes sommerferie... som ennaa ikke er helt over!
Noen savnet et livstegn her inne.
Vi lever i beste velgaaende og noen har kanskje sett oss i noen av landets aviser i det siste?
AktivCatalonia har faatt positiv oppmerksomhet og vi jobber med kunder som vil komme og oppdage dette hjörnet av Catalonia. Det föles veldig kjekt aa faa spre autentiske opplevelser.

Saa er det ogsaa akkurat det vi selv önskker naar vi reiser.
Vaar lange reise til Cantabria og Asturias handlet om aa gjöre ting, delta, komme litt under fasaden. Vi var paa surfekurs og gikk paa fjelltur i Eurpoas topper. Og spiste tonn med lokal mat. Er det noe de kan der er det aa lage mat. Jeg gikk paa en smell da jeg ikke kunne styre meg over matfatet og ble tvunget til 2 dagers faste etterpaa...!

Resterende dager av ferien skal tilbringes i naermereliggende kroker, gjöre oppdagelser i naeromraadet og planlegge turer for kommende klienter.

Haaper dere har hatt en straalende sommer paa deres kanter:)

En liten stemningsrapport i bilder fra costa brava!

Omraadet vi bor i innbyr virkelig til saa mange fine aktiviteter:)

I dag skal vi paa vingaard med nordmenn paa besök:)

Haaper dere har like fine dager der dere er!!

Tid for ferie? De beste prisene på flyreiser finner du her!

Mer hjort!

Nye hjortehoder til salgs!!

Beachlife

Saa trötte man blir av strandliv...
Ikke fordi det er saa slitsomt, men den der salte luften og bölgene som drar deg inn og ut gjör underverker for kroppen. Det er godt aa kjenne at kroppen slapper av skikkelig.
Vi har hatt den supre dagen, og vi ble underholdt av marcus og adrià som ble slengt strandlangs av bölgene!

Retro

Litt nytt i kjökkenet!
En retrostol i rödt slepte jeg med meg hjem under armen i dag! Den er bare saa kul og jeg tenker at Adrià kommer til aa föle seg som en prins i den. Saa blir det nok ikke mer falling av stoler paa en stund. Han har hatt en litt lei uvane aa skli av nemlig...
Syns ogsaa at det ble festlig med polkadottet duk til, selv om Salva himlet med öynene og ikke kjente samme pasjonen for det nye kjökkenet som meg, haha.
Men forandring fryder.
Vi bor jo i en leid leilighet og har ikke samme frihet som andre som eier, men saa langt syns jeg det gaar seg til litt ettehvert:)

By the way, aktivCatalonia naar ut til folket og vi har klienter:) JOHO og mer JOHO!

Sanderen min.

Syns jeg har tatt saa forferdelig lite bilder av minstemann saann sammenlignet med brödrene hans... Men det er vel et typisk syndrom...

Ikke har jeg like mye tid aa leke med han heller....

Men bevares hva han laerer av brödrene sine. 

Det er kanskje mer adekvat enn hva en voksen pröver aa laere bort til babyer!

Söt er han naa uansett hvordan man vrir og vender paa han;)

Deiligste bolledeigen i Banyoles og resten av verden.

Sanderen min. Urokraake paa natten, helt paa dagen. Men akk saa fantastisk. Det smilet hans som avslörer 4 smaa tannebisser er bare til smelte av lykke av!

Elsker deg lille rusketrollet mitt!

Lille hjort paa veggen der...

Og der henger den altsaa...,
Med lappen "solgt" paa seg:)

Heidi selger hjortehoder i papp!

Vet dere, her om dagen lagde jeg et nytt hjortehode i papp og tenkte at den kunne henge fint paa veggen i second-hand butikken her i Banyoles. De har bare de kuleste lokaler, gammelt med steinvegger blandet med hvitmalte vegger og höyt i tak. Og damene som driver det er skikkelige aktivister med bakgrunn fra politikk bl.a.
Saa jeg gikk forbi med hjorten min og de ville gjerne henge den opp og se om de kunne faa solgt den. Og det gjorde de paa 1-2-3!
Saa i gaar da jeg syklet forbi damen paa gaten skrek hun etter meg at jeg hadde faatt meg jobb og bare maa henge i aa lage flere hjortehoder, elefanthoder og allskens hoder. Gjerne vintage-stil.

Saa selv i kriserammede Spania er det altsaa mulig aa faa seg en liten inntekstkilde om dagen:)

Strandsesongen har begynt

I gaar var vi paa stranden i Roses. Barna er saa glad i den stranden, lang sandstrand og relativt langgrunnt ogsaa = trygt for barn.

Jeg fikk endelig gaatt paa inlines langs den lange strandpromenaden. Saa utrolig herlig, men man kan jo föle seg litt amerikansk naar man glir frem paa 4 hjul paa dennne maaten. Og spesielt naar musikk av Michael Jackson fra en av cafèene langs stranden fulgte meg et stykke nedover:)

Om aa ta saken i egne hender.

"mamma, kan du gi meg en saks?" sa Adrià til meg i gaar da jeg var litt distrahert med Sander. Jeg saa jo at han stod med ett papir i haanden og tenkte at han skulle klippe i det...

Men, nei. Resultatet ser dere jo!

"Luggen var saann i veien for öynene!".
 Han er og blir en praktiker denne gutten her;)

Blir nok en tur til frisören i dag for aa stusse kantene litt, haha.

Trender hos barn

Det nyeste og kuleste blant barna her i Banyoles er ... snurrebassen!
det er tom moro for besteforeldrene som minnes dagene de var smaa og drev med akkurat det samme!
Gammel ting som fortsatt er paa moten.
Alt dette gaar jo i sykluser. Husker da jeg var liten at klinkekuler vaar saa "in", saa var det aa samle paa kort til fotballalbum... vi samlet forresten paa alt mulig; viskelaer, servietter, ark, glansbilder...

Men tilbake til snurrebassen. Denne lille dingsen som koster 90 centims, som man snurrer traaden rundt, tar grep om og saa kaster saa hardt man klarer. Dersom man har gjort det rett spinner den lenge og vel og med traaden kan man kaste den opp i luften, eller man kan löfte den opp i haanden. Her er det bare aa studere ungene/besteforeldrene paa plaçaene rundt omkring eller leite opp snutter paa youtuben.

Marcus har laert seg aa kaste riktig slik at den spinner og er saa fornöyd! Himmel, saa glad og stolt han blir hver gang den snurrer. Og like forundret hver gang den ikke snurrer...

Camping og himmelen aapnet seg...

Ja, da har altsaa familien vaert paa et aldri saa lite eventyr. Et uforglemmlig et.
For, det ble ikke helt som vi hadde tenkt oss dette her altsaa.
Vi saa jo for oss en saann rolig oppvaakning av solstraaler som brenner en i ansiktet gjennom teltduken, se paa solen som glir varmt over fjellkammen mens vi  koser oss med skillingsboller og gliser fornöyde over vel gjennomfört förste natt i telt.

Vel, det ble ikke helt slik, men neimen ikke saa gale likevel.

Kvelden gikk jo stort sett med til aa finne ut av hvor teltstenger skulle mates inn, mange löse traader skulle festes, mens ungene satt i solnedgangen og hörte paa  alskens dyrelyder.
Sener i tussmörket lusket de rundt medhver sin lommelykt og prövde aa fange gresshopper, mens jeg og Salva satt og nöt den deilig potetomeletten og ikke kunne se hverandre inn i öynene da det allerede haddet blitt for mörkt.



"jeg vil gaa og legge meg" sa Adrià like etterpaa, full av illusjon for aa pröve ut dette nye grönne huset vi hadde klart aa faa opp.
Saa ble det inn i teltet og pakke ungene inn i soveposer som to smaa larver. De sovnet etter en liten historie om Salvas ville fjellturer da han var en ungfole.
(haaper mine barn har mere vett enn han,..!)

Sander har jo hatt tidenes gode natt, vel og merke har han vaaknet opp, men neimen ikke bedt om mat mange ganger. Det var naa gutten sin det.
Paa den annen side kjennes det som jeg ikke har blundet saa mye paa öyet selv. Rart hvordan jeg ikke hadde en eneste bekymring paa forhaand, men naar jeg plutselig laa der, fikk jeg smaa aninger om at teltet var omringet av alle skogens ville dyr som bare ville inn og glefse i seg maten vaar og kanskje lure med seg et par smaaunger ogsaa.
Huff.
Litt blunding paa öyet ble det jo, men var egentlig ganske fornöyd da morgenen var et faktum. Den vekket oss med tikk,takk, tikk,takk, det drypper paa tak. Herlighet for en vaat morgen.
Himmelen aapnet seg og regnet höljet ned. Saa det var om og gjöre for Heidi aa ikke faa fnatt og skjelle mot regnet. Hallo, det gjór jo ikke situasjonen noe bedre.
Og jeg er bare saa fonröyd med meg selv. Jeg var jo solstraalen selv og til og med lo mot regnet. Saann, "nei har du sett hvor store rengdraaper som detter ned her? De er jo helt fantastiske:)".

Ungene har jo bare hatt det helt topp de da. Gymnastikk inni teltet. Og konsert av Marcus mens vi strevde med aa faa luften ut av madrassen.

Og vaate ble vi paa vei tilbake til bilen.. Spesielt siden vi maatte gaa en liten omvei... siden jeg ikke har verdens beste retningssans... Tenk at paa en strekke paa 400 m klarer jeg aa gaa feil. Skylder paa daarlig nattesövn og taake.

Men saa fikk vi naa en liten premie paa vei tilbake til bilen. En rev snek seg forbi! Det var nok den som klorte forsiktig paa teltduken i natt...

Spesiell fredag!

Jeg har faatt noen gode nyheter her paa morgenkvisten og sitter og smiler for meg selv, mens jeg funderer paa hva familien Salvador-Wangen skal ha med seg paa sin förste telttur til fjells!
Jepp, i ettermiddag skal vi fylle bilen med telt og soveposer, mat,drikke, snacks, godt humör og noen tynne ullklaer!

Vi skal til fjells med telt og hele ungeskaren.
Gjett om vi gleder oss da? Kanskje spesielt Salva og jeg for aa pröve ut den nye tjukke oppblaasbare madrassen med soveposer og puter inkorporert! Haha, vi skal vel sove som rene kongeparet der oppe.
Saa faar vi se om det blir noe soving eller om vi bare blir liggende skrekkslagne og höre paa villsvinene som romsterer utenfor.
Det er skikkelig vilt med de der villsvinene altsaa. Jeg tuller ikke, de er overalt i skogene her. Men man stöter jo aldri paa dem, med mindre man jakter... eller sover i telt da...

Tenk  aa bli mött av en saann da naar man skal ut og tisse i natten??
Akkurat denne var jo nesten litt söt da.
Kanskje den kunne faatt bli med inn i teltet til og med. Da hadde nok guttene blitt glade, paa ordentlig altsaa:)

impulsive barn...

Rett utenfor skolen i dag. Herlig impulsive gutter kaster seg bare ut i kanalen...
mens andre mammaer skuler bort og lurer paa hva slags mamma jeg er!

Toerketid...

Annerledes dag

Disse morgenene med en 1-aaring i hus er neimen ikke late. han er jo overalt den der lille krabaten. För jeg vet ordet staar han og trykker paa fjernkontrollen, rister paa tv-bordet eller spiser storeguttenens tegninger.
Nei, vi to har det best naar vi er paa sykkeltur og kjenner vinden i haaret. Og hörer paa fuglene som synger fór vi tar oss en velfortjent kaffepause paa plaça saa Sander kan plaske med hendene i kanalen som renner gjennom torget.

I gaar var vi og besökte noen venner som har valgt et helt annet liv enn de fleste av oss. De bor i skogen, uten elektrisitet, uten lamper, ikke kjöleskap, med egen grönnsakshage, og skogen full av irriterende villsvin som kommer og spiser opp alle potetene deres om de ikke löper ut og skremmer de avgaarde med höye lyder som de lager ved aa slaa en stokk mot en treplate eller et type instrument som lager en helt grusom lyd. Helt fascinerende at det gaar an aa leve slik i dag. Og det er ikke fordi de ikke har raad til annet. Nei, de har et flott hus i en sjarmerende landsby, men sine egne liv vil de heller leve i kontakt med naturen og uten for mye stimuli utenfra.
DET faar en til aa reflektere over livet gitt.

Daglig henter de inn egg fra ulike typer höns i hönsehuset. Hönene gaar inngjerdet mesteparten av tiden, saa fort de gaar fritt blir de offer for reven...

Her plukker vi sukkererter... Simple-living. Fra haand til munn.

Esler er fast innslag paa gaarder i Catalonia. Saa er eselet ogsaa nasjonalsymbolet!
De er bare saa söte:)

Sander leker med en mastin.  En type hund som brukes til aa passe sauer her i Catalonia.

Kveldsmaten inntas paa kjÖkkenet i den rustikke hytten de bor i. Dette er kjökken og stue i ett. I etg over sover de og har et lite kontor. Alt lys de har er fra solcellelamper fra IKEA.
Saa her satt vi altsaa i tussmörket og spise suppe og potetomelett.
Jeg elsker aa gi barna slike annerledes-dager.
Og jeg er overbevist om at dersom man laerer seg aa leve med lite, kan man vaere lykkelig hvor som helst. DET er vel noe bra aa laere barna.