Saa var sommeren.. ehe vaaren her saann offisielt sett. 20. mars kom med sol og glede da jeg nettopp fikk vite at jeg har blitt tante:) Jippi! Saa mens jeg satt paa denne herlige terrassen og slurpet i meg kaffe fra kinesisk porselen, var min svigerinne inne i siste etappe av sitt födemaraton.
Livet er ikke saa verst og vi gleder oss stort til aa möte store lille Dana paa nesten 4 kilo. Ikke verst for aa ha vaert inni den minste spretne gravidmagen jeg har sett.
Naa syns jeg jo allerede at min lille sumobryter er rene kjempen. Han er jo ikke liten og lett lenger denne karen. 9 mnd har gaatt fort... og naa ble jeg plutselig bebissyk igjen. Akk, disse babyene vet virkelig aa snu opp ned paa verden.
Siden vi bare har hatt guttebabyer i familien gleder jeg meg til aa se hvordan det blir med en liten jentebaby... Om leken kommer til aa bli annerledes fordi hun er jente. Jeg hörer jo flere som forteller om sine jenter som kan sitte stille lenge og pusle og tegne for eks. Mine gutter har sine öyeblikk med det, men ellers er det veldig mye actionlek paa dem, mye fysisk utfoldelse for aa si det saann. Og mye lyder.
Jeg regner jo med at Sander og Dana kommer til aa leke mye sammen etterhvert saa det skal bli veldig spennende aa se! Men naa skal vi först nyte denne babytiden, og ikke lengte etter det som kommer. Leve i nuet er det noe som heter:)
