Livet og dagene som gaar!

Jeg lurer paa hvor dagene blir av jeg...! Saann siden sist har vi hatt storfint besök fra Norge, gaatt nydelige turer blandt pinjetraer og blitt bergtatt av vakker og storslaatt  natur, og ikke minst nakenbadere... aesj! Og saa har jeg fylt aar og det ble en dag aa minnes for alltid. Vi tilbrakte dagen paa farten i Empordà, mellom olivenoljesmaking og saltsmaking, löpende rundt blandt ruiner mens vi betraktet Rosesbukten fra et himmelsk utsiktspunkt, deretter smatt vi saavidt innom et 1000-aar gammelt kloster og forestilte oss hvordan livet maa ha vaert for munkene her for saa lenge siden, da piratene truet med angrep fra havet og de maatte gjemme seg i taarnene for ikke aa bli drept...
Akkurat samme natur og omgivelser, men akk saa forskjellige liv vi lever.
Saa bar det ned til vaar favorittlandsby hvor vi hadde forhaandsbestilt mat av en gammel dame som har sluttet med restauranten sin, men som fortsatt leverer mat dersom du kommer og henter paa dören. Saa der kom altsaa karene 8Salva og kompis fra Norge) gaaende med svaere kaseroller og vi visste ikke riktig hvor vi skulle innta dette herremaaltidet; ris med hummer, og ris med hummer og kanari (eller annen sjömat om du vil).
Saa vi gikk til det lokale civic centre og spurte saa pent om vi kunne laane et bord og en liten del av terrassen deres mot at vi kjöpte vin, kaffe og dessert der! Saaklart vi kunne, ikke  noe problem i hele verden. Saa der satt vi, med vinplanter som klatret over taket i takt med at vi spiste oss mette.
 og belaatne. Og ungene var saavidt  innom og tok noen tygg med ris, for deretter aa springe tilbake til banen rett utenfor og spille mer fotball til haaret stod til alle kanter av svette.
Ja, snakker meg om begivenhetsrike dager.

Og saa gaar det jo saa det suser med aktivcatalonia i oktober... jöjemeg. Her kommer det folk for aa vandre, sykle og smake lokale produkter. Veldig moro:)

Naa skal vi straks hente unger her, og saa blir det aa hjelpe til med flytting for noen venner:)
Life is GOOD!!

Om turen i gaar.

Paa en trött dag faar man heller la tankene gaa tilbake til gaarsdagens tur til vulkanene.
Jeg klöp meg i armen og innsaa at det virkelig er tilfellet at vi bor midt i smöröyet for en som er glad i natur og ekskursjoner.
Saa faar det heller vaere med at ekskursjonene ikke blir av de lengste, at svette og skikkelig innsatsvilje for aa naa topper, krater, utsiktspunkt osv faar bli naar ungene er större og lei av aa utforske liv under enhver stei.
Dette innsaa vi heldigvis for lenge siden og naa handler turene mest om at alle skal ha det hyggelig, og at smaa oppdagelser langs veien er det som beriker turen.
Saa i gaar gikk vi langs en maisaaker, hadde familiemesterskap i maiskolbekasting, vi fant vulkansteiner og veide de opp mot vanlige steiner av samme störrelse. Og saa fikk Marcus holde haanden til en veldig gammel mann nede i landsbyen som ikke ville gi slipp paa han og fortalte vitser som vi lo höflig av;)
For noen fine öyeblikk vi hadde..
Og det er saa moro aa se Sander blir större og större for hver dag som gaar. Han stabber jo avgaarde paa sine to smaa bein, valser avgaarde med armene ut til siden for aa holde balansen. Han ville kaste maiskolber han ogsaa, og vi klappet i hendene og heiet paa han til de grader at han tror vel han er en liten konge.

Jeg maa snart skaffe meg et nytt kamera her. Bloggen maa jo ikke bli törrlagt for bilder.
Bare hold ut litt, snart har jeg bursdag:)

Til vulkanene!

Bare en liten svipptur fra la casa havner vi midt i dette frodige vulkanomraadet!
Noen ganger maa jeg nesten klype meg litt i armen for aa fatte at jeg virkelig bor i et saa vanvittig fint omraade som tilbyr alt hva mitt hjerte kan önske seg. Masse fint vaer og saa mange fantastiske uteomraader aa forville seg i.
Til vulkanene:)

Ha en fin dag alle sammen!

Sommermodus!

Litt etter litt skal jeg forsöke aa komme tilbake hit...
etter tidenes sommerferie... som ennaa ikke er helt over!
Noen savnet et livstegn her inne.
Vi lever i beste velgaaende og noen har kanskje sett oss i noen av landets aviser i det siste?
AktivCatalonia har faatt positiv oppmerksomhet og vi jobber med kunder som vil komme og oppdage dette hjörnet av Catalonia. Det föles veldig kjekt aa faa spre autentiske opplevelser.

Saa er det ogsaa akkurat det vi selv önskker naar vi reiser.
Vaar lange reise til Cantabria og Asturias handlet om aa gjöre ting, delta, komme litt under fasaden. Vi var paa surfekurs og gikk paa fjelltur i Eurpoas topper. Og spiste tonn med lokal mat. Er det noe de kan der er det aa lage mat. Jeg gikk paa en smell da jeg ikke kunne styre meg over matfatet og ble tvunget til 2 dagers faste etterpaa...!

Resterende dager av ferien skal tilbringes i naermereliggende kroker, gjöre oppdagelser i naeromraadet og planlegge turer for kommende klienter.

Haaper dere har hatt en straalende sommer paa deres kanter:)

Camping og himmelen aapnet seg...

Ja, da har altsaa familien vaert paa et aldri saa lite eventyr. Et uforglemmlig et.
For, det ble ikke helt som vi hadde tenkt oss dette her altsaa.
Vi saa jo for oss en saann rolig oppvaakning av solstraaler som brenner en i ansiktet gjennom teltduken, se paa solen som glir varmt over fjellkammen mens vi  koser oss med skillingsboller og gliser fornöyde over vel gjennomfört förste natt i telt.

Vel, det ble ikke helt slik, men neimen ikke saa gale likevel.

Kvelden gikk jo stort sett med til aa finne ut av hvor teltstenger skulle mates inn, mange löse traader skulle festes, mens ungene satt i solnedgangen og hörte paa  alskens dyrelyder.
Sener i tussmörket lusket de rundt medhver sin lommelykt og prövde aa fange gresshopper, mens jeg og Salva satt og nöt den deilig potetomeletten og ikke kunne se hverandre inn i öynene da det allerede haddet blitt for mörkt.



"jeg vil gaa og legge meg" sa Adrià like etterpaa, full av illusjon for aa pröve ut dette nye grönne huset vi hadde klart aa faa opp.
Saa ble det inn i teltet og pakke ungene inn i soveposer som to smaa larver. De sovnet etter en liten historie om Salvas ville fjellturer da han var en ungfole.
(haaper mine barn har mere vett enn han,..!)

Sander har jo hatt tidenes gode natt, vel og merke har han vaaknet opp, men neimen ikke bedt om mat mange ganger. Det var naa gutten sin det.
Paa den annen side kjennes det som jeg ikke har blundet saa mye paa öyet selv. Rart hvordan jeg ikke hadde en eneste bekymring paa forhaand, men naar jeg plutselig laa der, fikk jeg smaa aninger om at teltet var omringet av alle skogens ville dyr som bare ville inn og glefse i seg maten vaar og kanskje lure med seg et par smaaunger ogsaa.
Huff.
Litt blunding paa öyet ble det jo, men var egentlig ganske fornöyd da morgenen var et faktum. Den vekket oss med tikk,takk, tikk,takk, det drypper paa tak. Herlighet for en vaat morgen.
Himmelen aapnet seg og regnet höljet ned. Saa det var om og gjöre for Heidi aa ikke faa fnatt og skjelle mot regnet. Hallo, det gjór jo ikke situasjonen noe bedre.
Og jeg er bare saa fonröyd med meg selv. Jeg var jo solstraalen selv og til og med lo mot regnet. Saann, "nei har du sett hvor store rengdraaper som detter ned her? De er jo helt fantastiske:)".

Ungene har jo bare hatt det helt topp de da. Gymnastikk inni teltet. Og konsert av Marcus mens vi strevde med aa faa luften ut av madrassen.

Og vaate ble vi paa vei tilbake til bilen.. Spesielt siden vi maatte gaa en liten omvei... siden jeg ikke har verdens beste retningssans... Tenk at paa en strekke paa 400 m klarer jeg aa gaa feil. Skylder paa daarlig nattesövn og taake.

Men saa fikk vi naa en liten premie paa vei tilbake til bilen. En rev snek seg forbi! Det var nok den som klorte forsiktig paa teltduken i natt...

Spesiell fredag!

Jeg har faatt noen gode nyheter her paa morgenkvisten og sitter og smiler for meg selv, mens jeg funderer paa hva familien Salvador-Wangen skal ha med seg paa sin förste telttur til fjells!
Jepp, i ettermiddag skal vi fylle bilen med telt og soveposer, mat,drikke, snacks, godt humör og noen tynne ullklaer!

Vi skal til fjells med telt og hele ungeskaren.
Gjett om vi gleder oss da? Kanskje spesielt Salva og jeg for aa pröve ut den nye tjukke oppblaasbare madrassen med soveposer og puter inkorporert! Haha, vi skal vel sove som rene kongeparet der oppe.
Saa faar vi se om det blir noe soving eller om vi bare blir liggende skrekkslagne og höre paa villsvinene som romsterer utenfor.
Det er skikkelig vilt med de der villsvinene altsaa. Jeg tuller ikke, de er overalt i skogene her. Men man stöter jo aldri paa dem, med mindre man jakter... eller sover i telt da...

Tenk  aa bli mött av en saann da naar man skal ut og tisse i natten??
Akkurat denne var jo nesten litt söt da.
Kanskje den kunne faatt bli med inn i teltet til og med. Da hadde nok guttene blitt glade, paa ordentlig altsaa:)

Hva er det gode liv?

Naar jeg fortalte folk i Norge at vi skulle flytte tilbake til Spania sa de alle at jeg var saa heldig for det maatte jo vaere det gode liv!
Jeg svarte "ja, at det er sant, det er virkelig det gode liv".

Men, det gode liv kan vel absolutt leves hvor som helst i verden, ikke bare i Syden hvor det er deilig klima, gode viner og mat som er full av olivenolje og sunn for hjertet.

Saa, hva er det gode liv?

Jeg svarte ja paa spörsmaalet fordi jeg föler meg lykkelig  her, fordi jeg har et rikt sosialt liv, fordi jeg slipper aa bekymre meg og irritere meg over regndresser og stövler og om ungene har nok ull paa seg, fordi det er et mer "lettvint" liv paa mange maater, fordi jeg elsker sol og varme, men kanskje aller mest fordi det er her jeg har muligheten for aa fölge og virkeliggjöre en dröm, hvor min profesjonelle hverdag er like kjekk som fritiden, hvor jeg kan lengte like mye til en mandag som til en lördag.
Det gode liv for meg handler ikke om aa ha mye penger. Men om aa ha akkurat nok til aa gi ungene og oss som familie muligheter til aa gjöre ting som er viktige for oss. Vi har investert i telt og campingutstyr og tenker at dette skal gi oss mange fine opplevelser sammen utover vaaren.
Det gode liv er ogsaa aa ha tid til refleksjon, vaere spontan og ikke ha tiden sin bundet opp paa alle kanter med aktiviteter hit og dit. Ha tid til aa prate med nye mennesker og kjenne hvordan disse bekjentskapene beriker livet og bringer nye muligheter paa bane...

Hva er det gode liv for deg?
Og lever du det gode liv der du bor?

Bestemor fyller 73

"kan ikke dere gutter sitte fint i sofaen med bestemor mens mamma tar bilde?"...

Ja, dere ser resultatet...
Det eneste av sitt slag:)

Blinkskudd eller ikke?

Jeg tok en spansk en...

Haha, godt jeg bor i Spania for dette hadde jeg vel blitt tatt for hjemme?

En i baeresele paa ryggen + en i sykkelsetet?!

Uten hjelm... men vi tok det veldig piano paa landeveien som dere ser.

Hva skulle vi gjöre liksom naar mellommann ble trött og ikke ville sykle mer selv paa egen sykkel??

(har lagt ut nytt Barcelonatips her forresten, denne gang restaurant!)

Vi er da ikke pyser

I gaar lot vi havet ta oss med storm. Vi slet av oss de svette klaerne etter en 4 timers lang vandring langs historiske monument i vakre fjellheimen mens vi luktet paa urter og tygget paa fenikkel..ah, dette vidunderlige sted paa jord.
Det föltes som kroppen bare hadde ventet paa dette... et skikkelig dypdykk i saltvann. Man merker  hvordan kroppen vaakner til liv, hvordan hver celle i kroppen roper "endelig", som de har törstet etter dette badet. Det var saa forfriskende og ikke kaldt i det hele tatt. Tenk, her bare ligger vi som noen late seler.

Yeah, slik er livet ved Middelhavet folkens. Bare aa komme seg avgaarde:)

Pjatt

Mens de store guttene sykler er Sander opptatt av hvordan han skal komme seg opp og frem her i verden. Han reiser seg opp etter alt og alle og jeg vil egentlig ikke hjelpe han med aa laere aa gaa... Nei, den der "knekke-ryggen"-perioden har jeg faatt nok av med to barn tidligere. Herremann, det finst jo nesten ikke verre ting aa utsette seg for enn aa gaa krumrygget i ukesvis, mens resultatet kan bli et barn som endelig laerer seg aa gaa selv... med armene i vaeret!

Saa dette er bildet er ikke representativt for hva vi driver med om dagen. Jeg er faktisk ganske avslappet og lar han sitte i gresset og spise paa blomster, gnage paa pinner og smatte paa steiner. For man har jo laert seg av eraring at saant faktisk ikke er saa farlig.
Saa paa mange maater er det godt aa vaere 3barns mamma. Saa mye roligere jeg er naa enn naar vi bare hadde Marcus.

Og for ikke aa snakke om mammagrupper da. De föler jeg at ikke faar mye igjen for. Av og til tar jeg med Sander bare for at han skal faa rast fra seg litt. Men naar det blir snakk om at fra 6 mnd MAA man gi barnet ordentlig mat, kjenner jeg at jeg kobler ut litt... Det JEG behöver er ikke en mamma-baby-gruppe fredag morgen, men en mamma-vin/öl- gruppe hver fredag kveld;)

Paaskedag.

Altsaa, fins det noe deiligere enn aa krabbe rundt barfot i lunken sand?
Kjenne hvor myk sanden er mot huden, lukten av salt hav som slaar inn, blandet med dufter av herlig lunchmat som freser i pannene rundt paa de forskjellige fortausrestaurantene...
Det er jo naa vi maa nyte max, om noen maaneder er det for varmt.

I gaar hadde vi strandtid, ungene lette etter paaskeegg mellom sand og palmer (!) og vi spiste god mat paa et cooperativ/samvirke.
Noen ganger kjenner jeg at jeg nesten bruser over av entusiasme, jeg bare gaar rundt og sier "oh, saa fint", "saa godt", "er det ikke nydelig..." etc...!
Like glad som et barn med nye sko, som de sier her:)

Vi leter etter lykken

I gaar kveld var jeg ute en tur paa pub hvor de hadde invitert til et lite "lykkeseminar". Vi saa film og diskuterte lykke.
Hva som behöves for lykke er i store ord:
Venner
Frihet
Tid til aa reflektere.

Begrensninger for aa föle lykke er som regel frykt og skyldfölelse.

Det var jo ikke saa mye nytt egentlig..., men greien er at man behöver stadige paaminnelser for ikke aa falle tilbake i gamle spor.

Jeg er heldig som kan kjenne paa lykkefölelse (og andre fölelser) ofte.
Det er saa himla mange som lider i dette landet naa pga krise... Folk som har havnet i uföret pga materielle ting. De ville ha hus, bil, teknologi etc og bankene bare ga og ga uten aa sjekke om de hadde muligheter for aa betale tilbake. Forbannade banker som har satt saa mange mennesker i vanskelige situasjoner...
Og saa er jeg sinna paa all reklame som hele tiden skal faa oss til aa tenke at livet blir saa mye bedre om man bare hadde den der Ipaden eller nye telefonen eller parfymen...

Lykke er filosofi og en maate man velger aa se livet paa, ikke noe man faar gjennom aa kjöpe seg ting. Lykken forsvinner saafort man har funnet den og da maa man starte jakten paa nytt. Derfor om man blir lykkelig av aa kjöpe seg ting, maa man faar aa oppnaa lykkefölelse neste gang altsaa ut aa kjöpe seg no nytt... igjen. Litt satt paa spissen, men dere skjönner tegningen.

Uansett, ha en finfin dag med lykkelige öyeblikk:)

Ojoj saa fiolosofisk dette ble....jaja.

Calçotada

(tante Bea er paa overtid og vi lurer faelt paa naar vi skal faa treffe lille JENTEN der inne!!)

Ingen vaar uten calçotada! det betyr at man spiser en type vaarlök som man griller og deretter dypper i en dipp laget av mandler/hasselnötter, cayenne, tomater og en hel masse hvitlök. Saa ufattelig godt!
Og ikke minst moro og det hele er en ganske rustikk opplevelse. det passer absolutt best aa spise ute ettersom man blir full av aske paa hendene etter aa ha renset lökene og det er lett for at det skvetter litt dipp hit og dit! Men man faar vel ikke vaere saa fin paa det.

Vi fant til og med litt asparges i skogen i dag. Saa blir det vertfall asapargessuppe paa noen heldige utvalgte.

Denne lille karen er ikke spesielt glad i pureer saa det gir jeg snart opp aa lage til han... Men vanlig mat, DET er visst veldig spennende. Han er stadig vekk i grönnsakskassen vaar i matboden og finner interessante ting aa gnage paa og i dag var tomaten den utkaarede. Godt aa suge litt tomatjuice rett fra tomaten... eller jeg vet ikke helt jeg hvor godt han syns det var egentlig. Men han skal naa ha for aa pröve iallefall;)

Saa masse sol!

Shit, det er sommervarmt jo!!
Her sitter jeg i singlet og lager piknik lunch til meg og guttene! Det lukter vaar alle steder... klippet gress blandet med bensinlukt fra gressklipperen er en av de sommerluktene som faar meg til aa drömme meg bort til de somrene jeg tilbrakte i nord-norge...

Naa ligger kyllingen i pannen og gjör seg gyllen og fin. Og saa skal vi ha noen couscousbiffer til det. Og jordbaer til dessert :)

Legger ved et bilde fra vaar flotte tur i gaar. Jeg gikk med Sander i baereselen i 3 timer og han smilte som en sol hele veien. Förste delen av turen gikk vi i taake (veldig uvanlig) men saa bröt solen gjennom.
Lukten var helt vidunderlig. En saann ubeskrivelig god lukt av skog, planter, jord, aromatiske urter...
Ja, du skjönner, jeg ble jo helt lyrisk jeg.

Her vandrer vi i korkeiklandskap. Stammene er svarte etter skogbranner for lenge siden...

Her dyrket de vin i gamle dager. Dere ser terassene der i bakgrunnen.

En gammel kirke som ser mest ut som en festning, og vi virkeligheten tjente den mest som det for aa holde utikk etter pirater...

Harmoni

Vi kan si at dagen i gaar vara preget av en usedvanlig stor dose harmoni. Saa dette smilet er inget paaklistret smil altsaa.
Det er jo heller uvanlig at man alle som èn i en familie paa 5 er i likt humör, saa denne dagen har gaatt inn i familiekröniken vaar som en av de sjeldne av sitt slag:)
Vi dro til en middelalderby ikke langt fra Banyoles og tuslet rundt, sjekket hotell og agrobotigaen. Der ble vi vaerende en god stund da de ogsaa hadde kafè med fristende pannekaker med sobrassada, geitost og honning. Blandingen sött og salt var virkelig overraskende god!
Og hjem kom vi ogsaa med 4 kg ökologisk speltmel saa naa kan vi bake til vi blir grönne i trynet.

Helgen og mating av minsten

Den der helgen bare suste forbi. Ikke det at vi gjorde de store tingene, faktisk koste vi oss ganske mye i sofakroken med BBC's the lost land of the tiger. Fantastisk dokumentar som mannen i huset har gaatt til innkjöp av, biolog som han er:)
Ja, ogsaa har jeg kjempet paa med minsten da. Han har jo hatt sine raserianfall, eller jeg er overtrött-anfall paa kveldene, saa minst en time har gaatt med til skriking hver kveld. Og da hjalp det IKKE aa vaere i mammas armer heller altsaa. INGENTING hjalp. Shit, snakker meg om aa bli satt paa pröve saann rent taalmodighetsmessig....

Forresten saa har vi jo tatt det veeeeldig piano med introduksjon av fast föde til Sander. Det har gaatt i melk, melk, og mer melk. Og han har jo vokst godt paa det altsaa. Men naa er det vel kanskje paa tiden aa gi smakslökene noe annet aa boltre seg i, som feks god hjemmelaget lapskaus;)
Det gikk ikke ned paa höykant, men han sugde naa ut litt "juice" för bitene kom ut igjen...

Söt er han ivertfall:)

Livet er ikke hva som har hendt deg, men hva du husker og hvordan du husker det.

Ja, denne dagen kunne jeg jo husket for at den begynte med veldig lite sövn, en veldig trassing 3-aaring som ble hysterisk over litt vann paa klaerne (lurer paa hva naboen tenkte...), og en baby som ikke ville spise fra det ene brystet og som har fört til et smertelig fylt bryst og tillöp til brystbetennelse... Etter 20 minutter i badekaret med varmt vann mens jeg masserte og klemte ut melk,  föles det OK...

Men alt i alt er jo livet for kort til aa klage.

Dessuten har vi jo meget fornöyde nordmenn paa besök. De sa de skulle önske de kunne vaert her og gjort aktiviteter enn i Barcelona og DET tar vi som et utrolig godt tegn og baerer med oss videre!! Saa var det bare saa synd at de allerede hadde betalt for hotelloppholdet i Barcelona allerede.

Uansett, naa skal jeg hente trollene hjem og vi skal kose oss og nyte höstkvelden. Naa mangler bare Salva men han er jo guide og kommer hjem sent.

Ha en flottens ettermiddag dere:)

Höst

Det er vel ingenting som dør så vakkert som blader...
Så fulle av lys og farge er deres siste dager.
Hvis jeg var en fugl, ville jeg fly over jorden på jakt etter kommende høster.

Jeg tror knapt jeg har sett Banyoles saa vakkert som nettopp denne hösten. Fargene er saa sterke og i saa mange nyanser. "Se, denne ligner en sjöstjerne" utbryter Marcus entusiastisk der han staar med favnen full av knitrende höstblader som han skal gi til bestemoren sin.
Kveldene er kjöligere naa. Det er godt vi har hverandre aa varme oss paa! Sitte sammen i sofaen under et teppe, fölge barna til sengs og ligge tett mens historier fortelles.
Hösten er virkelig en flott tid i Catalonia.
Jeg er nok noen hakk mer glad i den enn den norske, men alt har jo sin sjarm uansett!

Webside og tullenatt

Vi skal i möte med en webdesigner om litt.
Ungene skal chille hjemme med bestefar som barnevakt.
Kan jo ikke ta med ungene naar vi skal snakke "business". Det har vi gjort en gang för og det gjentar vi ikke...

Er litt dradd i masken i dag da natten har satt sine spor. Adrià hostet som en gal og kom inn i vaar seng tilslutt. Saa tisset han i sengen vaar, bare for aa gjöre det hele litt morsommere.
Saa da ble det lakenbytte og Adrià tilbake i sin egen seng, mens jeg og Sander maatte holde sofaen i stuen...
jaja, en av de der annerledes-nettene. Er jo verdt aa faa med seg, NOT!

Ha en fin ettermiddag :)