Om skolen og lekser...

Snart er det skolestart igjen for guttene vaare.
Om en uke braker det lös igjen med 2.klasse for Marcus og p4 for Adrià.

Jeg tenkte aa spörre dere der hjemme i Norge litt om nettopp skolegang for barna deres ettersom jeg ikke har noen erfaring med dette.

Da vi kom tilbake til catalonia for 1 aar siden kom marcus rett fra norsk barnehage hvor de saavidt hadde jobbet litt med bokstaver og tall en gang i uken 2 timer om gangen.
Barnehagetanten sa at han laa godt an og hadde god kjennskap til bokstavene allerede. Marcus har aldri vaert veldig opptatt av lesing og skriving saa hjemme la vi ikke mye vekt paa dette heller. Tenkte at det fikk komme etterhvert naar han var mer motivert. Paa den annen side har han alltid vaert veldig glad i böker og vi har lest mye for han. Og historier har vi diktet opp til alle dögnets tider.
Saa kom skolestarten .... det ble en bratt oppoverbakke som han har gaatt oppover med mot i brystet og hodet hevet. Til jul, allerede etter 3 mnd var han blitt ganske saa flink til aa lese og skrive baade med store blokkbokstaver og til og med lökkeskrift. Paa samme tid jobbet de med aa laere seg trykbokstaver, og naa leser han det ogsaa til en viss grad.
2 ganger i uken hadde han ekstraundervisning pga at han laa litt etter de andre. Og det er jo ikke rart naar de helt fra  de er 3 aar jobber med bokstaver og skriver navnet sitt paa alle arbeider de gjör... Og naar de er 5 aar og gaar i det som kalles p5 (altsaa type förskole) kan saa og si alle baade lese og skrive.
Naa skal det sies at frökenen er ganske stolt av Marcus og hans insats og sier at det er helt spektakulaert hva han har laert seg paa saa kort tid! Samtidig har han vaert et meget godt eksempel paa at barn tar dette med bokstaver saa lett naar de naar en viss alder. Det eneste de behöver er et lite spark bak og saa gaar det nesten av seg selv... For ikke aa snakke om at de har en helt annen motivasjon naar det er 6 aar enn naar de er 3.
Jeg husker saa godt at Adrià kom graatende hjem en dag fra skolen for han hadde stavet navnet sitt feil. Han hadde stokket om paa bokstavene og fröken irettesatte han... Herregud, hva er det for grunn for at mitt barn skal komme trist hjem fra skolen. Og snakk om aa ta brodden av interessen for laering.

Og saa dette med lekser da...
Hver fredag kommer Marcus hjem med en stensil (ikke en bok engang...) i svart og hvitt som inneholder en diktat og noen regnestykker nederst paa siden. Drittkjedelige greier etter hans oppfatning. og jeg kunne vel ikke vaert mer enig. Hele helgen gaar med til aa tenke paa dette arket som skal fylles ut og leveres tilbake mandag morgen. Og ikke syns jeg det passer aa gjöre det fredag ettermiddag. Det er jo helg! Og lórdag finner vi alltid paa noe, stikker ut, treffer venner, gaar paa tur... Og dagen forsvinner jo saa fort. Söndag er liksom hviledag eller enda en lekedag om vi spör Marcus.
Det passer liksom aldri aa gjöre disse leksene og spesielt dumt syns jeg det er aa gi lekser til saa smaa barn som ennaa ikke er saa ansvarsfulle og som setter seg ned med dette uten at noen maser.
Og da blir det bare et mas fra oss foreldre. Det blir noe negativt som bare maa gjöres.
Jeg vet ikke helt hva laererne tenker om disse leksene jeg. Enn saa lenge virker det bare som et daarlig tidsfordriv...
Helst vil vi vel at barna vaare skal tenke paa skolen som noe kjekt, at de har lyst aa gaa dit, treffe venner, laere om spennende ting, og heller ha tid til aa reflektere over det de har laert paa skolen naar de ikke er der. Ha tid til aa tenke over, filosofere, snakke med foreldrene om det som opptar dem, ha familietid...

Mange studier viser at barn som gjör lekser i veldig lav alder faktisk ikke faar noe utbytte av dette. Lekser er mer hensiktsmessig fra ungdomskole og oppover, men da ogsaa i adekvate mengder.

I sommer har vi hatt en liste hengende paa kjólesskapören med lekser fra skolen... Vi har vel knapt gjort en eneste. Men vi har lest mye sammen og noen tegneserier har han lest selv. I sitt eget tempo. det er viktig nettopp det der med sitt eget tempo.
Det er saa mange barn som lever liv med voksnes tempo. de laerer seg saa mange ting allerede som 3-aaringer, og vi er saa stolt over alt de kan. Saa glemmer vi at "den söteste og beste frukten er den som faar ta seg god tid til aa modnes...". Noe aa tenke over i disse dager.

Legg gjerne igjen en kommentar om deres opplevelser av lekser og skolegang. Er veldig nyskjerrig paa den norske varianten:)

Det spanske skolesystemet

Ojoj, naa er vi inne paa noe.
Dette er jo det store samtaleemnet om dagen da det er mange mennesker som ikke er fornöyd med det spanske skolesystemet...

En liten introduksjon til skolesystemet her:

FRA 3-6 AAR:
Obligatorisk start er ved 6 aar. MEN, de aller fleste skriver inne barna sine fra 3 aar. Altsaa fra 3-aars alder gaar barna i klasser etter alder, har et eget klasserom, en fröken + assistent. Og en slags timeplan...
09:00-09-30 = konversasjon, 09:30-10:30 = matematikk... etc
Men en god del frilek ogsaa, men ikke paa langt naer som i Norge.

De er ute 30-45 min paa morgenen. Da leker de i skolegaarden hvor det stort sett bare er plastleker, plastdukkehus, en sandkasse og noen bildekk. En gang i uken gaar de en liten tur i naeromraadet paa morgenen. Ned til innsjöen, parken, teater eller utstillinger. Men det er jo helt utrolig hvor lite tid de er ute... med saa mye godt vaer som de har her. Men det krever jo ekstra ressurser aa ta med barna ut til naturomraader saa jeg forstaar jo den biten, samtidig som jeg syns det er veldig dumt.

De legger mye vekt og tid paa aa laere barna alfabetet og aa skrive sitt eget navn paa "arbeid" de gjör.
De bruker altsaa 3 aar paa aa forberede barna for den "ordentlige" skolen.

Jeg syns forövrig at det kulturelle utbyttet paa skolen er bra. De har jo mange tradisjoner her og jobber en del med det. Dans, sanger, skuespill og historier. De er flinke aa dyrke dette og holde tradisjoner ved like.

Adrià startet altsaa skolen i fjor höst. Da kom han fra en norsk barnehage og overgangen var litt hard for han. Det var nok ikke bare overgang til skolen, men ogsaa at vi byttet land, han maatte plutselig snakke katalansk, og innrette seg etter et nytt system.
Jeg har alltid tenkt at Adrià passer bedre inn i en norsk barnehage. Han er en gutt som behöver aa vaere mye ute, han elsker aa vende hver en sten for aa se hva som befinner seg under, plukke meitemark og ander insekter. utforske, vaere fysisk. Og ha NOK TID til aa gjöre dette. Jeg tror han fÖler seg ganske begrenset her og ikke faar utfolde seg nok paa egne premisser.
Det er jo nettopp DET man kan föle at det spanske systemet fraröver barna, DEN FRIE LEKEN og muligheten for aa bli kjent med seg selv.

FRA 6 AAR:
Obligatorisk start. Marcus gaar i en standard störrelse klasse paa 26 elever.
Da han startet i fjor höst var alle de andre barna et hestehode fremfor han hva gjaldt lesing og skriving. Dette var saaklart litt hardt for Marcus og han har hatt ekstraundervisning paa 1 time til sammen pr uke for aa komme i kapp. Bare paa et par maaneder hadde han laert seg baade blokkbokstaver og lökkeskrift og lesingen gikk bedre og bedre. Frökenen hans er naa overbevist om at det ikke er nödvendig aa terpe saa mye paa bokstaver fra 3aarsalder. De laerer det likevel saa fort naar de er mentalt klare for det ved 6-aars alder.

I förste klasse har de bare lekser over helgen. Gudskjelov for det. Da er det diktat som gjelder. Paa stensil. I svart og hvitt. Noe saa deprimerende for en 1-klassing. Ingen bok, ingen farger, ingen variasjon. Og diktaten bestaar av noen setninger de skal kopiere paa noen linjer under. + noen regnestykker. Tenk om det i det minste kunne vaert at de fikk skrive noen linjer om hva de hadde gjort i helgen, noe litt mer personlig. Veldig gammeldags om du spör meg.

Jeg savner ogsaa noen böker for aa kunne fölge opp og vise interesse for det de holder paa med i skolen, men de fins visst ikke. De holder bare paa med stensiler dagen lang, og Marcus er mildt sagt fed up allerede av alle papirer. Overgangen til aa sitte saa mye stille har ogsaa vaert hard, han er en gutt som ELSKER aa leke, og har sagt mang en gang at han vil slutte paa skolen og at vi heller kan laere han ting hjemme.

Mange av laererne er enige i at Spania henger etter undervisningsmessig sett og at mange ting burde vaert annerledes. Men det er vanskelig aa endre et system som har bestaatt i mange aar. Og jeg tipper at for mange laerere er det nok komfortabelt aa gjöre som man alltid har gjort.
Pga krisen har de jo en ekstra utfordring. Faerre laerere og mindre ressurser gjör situasjonen vanskeligere.
MEN, til syvende og sist handler det vel egentlig om kreativ tenkning og ikke nödvendigvis saa mye penger for aa endre en situasjon.

Uansett, vi er OK fornöyd med situasjonen saa langt. Jeg mener jo at man selv som forelder har en god del ansvar med aa laere barna sine, og vi forsöker saa godt vi kan aa kompensere for stillesitting og programmert lek/undervisnig med mye frilek og utetid i helgene og ettermiddagene. Det er derfor ingen av barna gaar paa fritidsaktiviteter ennaa.

Paa mange maater er det viktigste med skolen naa at de liker aa gaa der pga venner og den sosiale omgangen med andre barn. Saa er det jo saaklart veldig kjekt om de ogsaa ser at skolen gir dem muligheten for aa fordype seg i temaer som fenger.
Men vi har innsett at aa ha barn som faar beste karakter i alle fag ikke er det viktigste. Selv fikk jeg gode karakterer pga min disiplinerte innstilling, men naa innser jeg at alle de timene jeg investerte ikke har gitt meg saa mye tilbake i det voksne liv. Jeg tror det beste er aa dedikere seg og gaa i dybden paa det som interesserer deg, det faar man vel mest igjen for senere.

Eight o`clock on the terasse

 

How lovely with long afternoons and not too bad temperatures even at 8 o´clock in the evening.
They both get their adrenalinkicks when they rush forward on their vehicles.
Marcus is "Il tempo gigante" (Flaaklypa) and Adrià is Lightning McQueen!
(By the way, Adrià keeps saying its the 17th of May... No wonder he wanted to wear this specific t-shirt!!)

Eventhough there are more kids in the neighbourhood, we NEVER see them.
No wonder maybe when our kids are SO Spanish as they are when it comes to bedtimes among other things.
Guess who is watching the Champion Leagues final with their father right now???
NOT kidding.

Lets hope for a sleepy morning tomorrow:)

Mer katalansk juleinfo

Jeg glemte jo aa fortelle om krybben og stallen som kommer frem i alle hjem naar det naermer seg julen her.

Der staar altsaa Josef og Maria, lille babyJesus ligger i krybben, de tre hellige konger er ofte med og noen dyr...+ en liten inntrenger som faktisk sitter og baesjer.
Baesjer'n kalles han og hvert aar kommer det nye eksemplarer.

En nyhet i aar er Darth Vader.






Leticia Ortiz er en av dem...





Og paven saaklart, hehe.

Absurd eller?

Uansett, man maa jo trekke paa smilebaandet:)

Og den vedstubben som baesjer gaver er strictly catalansk tradisjon.

Förjulsblues...

Da var vi der igjen... Snart jul og jeg kjenner saa blandete fölelser för denne höytiden.
Alle blogger er fulle av jul og julesnakk, blinkende stjerner i vinduet, tente adventslys, nedhentede esker med julepynt fra loftet....

Her i Spania er det saa utrolig annerledes med julefeiringen.
Det er ikke stemning paa samme maate som hjemme.
Husene pyntes ikke, ingen baker julekaker, juletraer fins i et faatall hjem, det aa kle seg i finstasen er heller ikke like vanlig. Ingen julesanger paa radioen...
Ikke rart jeg nesten gikk paa en juledepresjon for 2 aar siden. Jeg letet og letet etter julen og fant den bare ikke.
Julaften var en helt vanlig dag HELE dagen, folk handlet paa markedet, gikk i hverdagslige klaer, gjorde som alle vanlige dager.
Og saa ble vi invitert paa lunch til en mongolsk venninne som fylte aar nettopp julaften.
Saa istendfor aa meske seg med julegröt og premie til den som fikk mandelen ble det mongolsk mat (som var godt og interessant) med venner i Girona.
Det var overhodet ikke jul.
Og saa stod den der lille vedkubben i hjörnet med paamalt ansikt og teppe over bakdelen som barna slaar paa mens de sier en regle som stort sett handler om at vedkubben skal baesje. Og det gjör den bare om du har vaert flink aa gi den mat. Altsaa, i dagesvis maa man sette ut kjeks, mandariner etc som denne kubben skal spise. Absurd? JA.
Men veldig moro for barna ettersom vedkubben faktisk baesjer presanger.
Dette skjer julaften eller 1.juledag.
Gavene er som regel smaa og ofte noe sött som toron (klassisk julegodt her i landet), kanskje et par sokker, en liten leke eller noe i den duren.
Den store gavedagen her er 13. dag jul eller 6.januar da de hellige tre konger kom fra Orienten med sine gaver til Jesusbarnet.
Da kommer de 3 konger paa sine vogner og toger gjennom byen. ALLE er ute og tar imot dem. Kongene kaster karameller til folket og barna baerer smaa kurver som de samler godteriet i.
En utrolig stemning.

I min spanske familie spiser vi litt lett mat paa julaftenskvelden. Tapas av ulike slag; fylte dadler, rökelaks, flyte avokado, veldig god serranoskinke, oster og annet godt.
Men den dagen vi feirer mest er 1.juledag til lunch. Da er det hjemmelagde caneloni fylt med en god blanding av ulike kjöttslag. Det er snadder og min svigermor er flink over grytene. Det er jeg utrolig takknmelig for.
Ellers fölger det med julen her at man stikker og ser paa folk som har kledd seg ut som Jesus, Maria og Josef i et stall-lignende scenario. Dette har Salva aldri tatt meg med paa, men i aar skal vi altsaa. FY SKAM han!
Og saa skal vi komme oss paa et teaterstykke som er typisk for julen her.

Julen her handler i mye större grad om de tingene man gjör utenfor huset. I Norge er julen inne i husene hvor alle pysler med sitt.

Jeg er ikke sikker paa hvordan jeg skal "angripe" julen i aar, men det er sikkert at det ikke staar noen stor eske paa loftet merket "JUL". Det er litt leit, men det er ulempen med aa leve slik vi gjör.
LItt julebakst skal vi klare av med, og litt pynt faar vel komme opp etterhvert.
Salva sier du maa bare pynte, men jeg faar ikke han med paa noe juleverksted.. Det blir litt for rart for han.

Saa, det var min lille juleblues-utblaasning...

Ha en god natt!

Rare navnforkortelser i dette landet

Vi diskuterte navneforkortelser/kallenavn i dag, jeg og to venninner.
Jeg er jo gift med Salva, som for övrig er kort for Salvador. Det er jo logisk. Hjemme hos hans foreldre kalles han derimot Chiqui (av chiquitin = liten). Og Salvas far som heter Cipriano kalles Salva som er hans andre navn ettersom moren til Salva (eller Chiqui) ikke liker navnet Cipriano (som forövrig veldig ofte bare blir Cipri).
At storebror Daniel og storesöster Beatrize bare kalles Dani og Bea er jo ogsaa helt logisk.

Saa kommer disse andre variantene:
En gitarkamerat av meg heter Jordi. Han kalles Pito som forövrig betyr "tiss" paa barns spraa.
Min venninnes samboer heter Lluis, men kalles Çito... Forklaringen er at hans navn paa Spansk lyder Louis, og lilleLouis = Louiçito, derav kortformen Çito... Henger dere med?

Vaare venner som begge heter Josep, har den ene faatt navnet Jeppi, mens den andre kalles Pep.
Og saa har vi Carlos, som blir Carlitos (de liker aa kalle hverandre for lille...her) og derav kallenavnet Litos.
Som dere skjönner tok det meg tid aa finne ut av denne finurlige maaten aa lage kallenavn av.

Nasjonaldag

Ja, det er Catalunyas nasjonaldag i dag, 11.september. Den dagen forbindes med helt andre ting for meg. En god venninnes bursdag og en veldig tragisk dag ogsaa med tanke paa hva som skjedde i New York for 9 aar siden.
Uansett, her er det ikke akkurat hornmusikk i gatene eller heisete flagg. Ingen festkledde.
Ingen haela i taket.
Det er mer braak da Barca vinner fotballkamper.

Hvorfor de ikke feirer? Fordi det var den dagen de ble invadert av den spanske armé i 1714. Den dagen det katalanske folk, den katalanske kultur ble innlemmet i det spanske "riket" og minstet sin egen regjering, sine egne lover.
Selv om Catalunya naa er en autonom stat i Spania er det mange som önsker at det skal vaere sin egen stat, sitt eget land. "Ett folk, en stat" ser jeg ofte skrevet rundt om kring.

Jeg visste saa lite om dette da jeg bodde i Norge. Hörte jo bare om de voldelige baskerne og ETA.
Men de vil det samme. Katalanerne har bare ikke tatt til vaapen.

Vi er 4-spraaklige...

Jeg fikke en kommentar her fra en dame som lurer paa hvordan vi gjör det i forhold til spraak da vi er halvt norske/halvt catalanske.
Jo, skal vi se....
Det er jo ikke bare det at vi er 50/50 men jeg og Salva snakker fremdeles engelsk sammen. Det var jo slik vi laerte hverandre aa kjenne og vi har fortsatt med det selv om vi nok skulle klart oss bra paa catalan ogsaa naa. Etter 3 aar her begynner jeg aa kjenne at det gaar ganske flytende :) ENDELIG!
Saa over til ungene. Jeg snakker norske med barna. Marcus er jo den eneste som uttrykker seg verbalt enn saa lenge, og jeg maa si at han er dyktig til aa uttrykke seg. Jeg spör paa norsk og han svarer saa godt han kan; dvs mest catalan, men han legger inn noen norske ord paa slutten av setningen til aere for meg:) Det gaar altsaa mest i catalan som jeg ogsaa hadde forventet, spesielt naa som han gaar paa skole (offentlig catalansk skole) og forholder seg til alle andre paa dette spraaket. Jeg skulle si at han laerer 10 catalanske ord for hvert nytt ord paa norsk. Altsaa, en veldig stor ubalanse der... Men, men. Jeg prïver virkelig saa godt jeg kan aa gi han et saa bredt og rikt vokabular som mulig. Vi snakker mye sammen, leser, synger etc. Men det er ikke til aa stikke under en stol at det er en STOR utfordring aa holde liv i norsken da det bare er oss 2 som snakker dette spraak i vaar omgivelse. Jeg skulle saa gjerne önske at han hadde noen lekekamerater som han kunne "leke" med paa norsk. Det fins jo det i Barcelona, der har de skandinavisk klubb med sprakkurs og aktiviteter for skandinaviske barn. Men naa bor vi jo her og har ikke mulighet til aa bruke det tilbudet.

Ettersom vi bor i en liten by (20.000) har vi ikke mange tilbud hva gjelder internasjonale skoler. I Girona fins det nok, men det har aldri vaert et alternativ for oss. Jeg tror at engelsken sniker seg inn i hjernebarken og den dagen de begynner med det paa skolen kommer det til aa gaa som en lek. Naar vi leker med vaare engelske venner uttrykker Marcus seg plutselig paa engelsk! Hermer etter de andre, herlig!

Uansett har vi tenkt aa bo i Norge en periode nettopp pga av at guttene (Salva inkludert!) skal laere seg spraaket ordentlig. Jeg föler at min norsk bare blir fattigere og fattigere mens jeg er her... (hehe, my norwegian is getting poorer, Der ser dere hvordan jeg kopierer uttrykk fra engelsk...) Men det er vel slik da 2-3 andre spraak dominerer hverdagen din...

Det var litt om dette.
Naa staar vi paa tampen til aa stikke et par dager til kysten og sommerhuset. Det skal bli deilig. Ingen tv, herlig bakhage med fiken og sitrontre, strandliv og varme kvelder.

Ha noen fine dager til vi blogges igjen:)

Immigranten

Ja, da var aarets immigrantkonferanse over og jeg har faktisk hatt det ganske saa hyggelig. Kake fikk jeg ogsaa som takk for deltakelsen.

Spm som ble stilt var blant annet:

Hvorfor kom du hit?
Hvordan skiller infrastrukturen seg fra ditt land?
Hva er en typisk matrett i ditt land?
Hvordan feires jul?
Drikkevaner
Spisetider og hva vi spiser til frokost
Kriminalitet
Likestilling mellom menn og kvinner
Vanlig alder for aa stifte familie og antall barn
Hvordan er klimaet i vaart land
Hvordan vi kler oss

etc, etc

Det interessante var at ogsaa de muslimske elevene kom veldig paa banen etterhvert. Og det ble stilt spm baade til og fra panelet. Det ble mer og mer en aapen diskusjon kan man si og jeg föler virkelig jeg har faatt mer innblikk i den muslimske verden ogsaa.
Dette aaret faller ramadan paa august maaned... Tenk dere det! En hel maaned hvor man verken faar spise ELLER drikke för solen gaar ned rundt halv ti paa kvelden... Jeg syns det höres helt uforsvarlig ut jeg. Og her jobber jo muslimene ofte i konstruksjonsbransjen... Ute i DEN varmen hele dagen uten aa drikke... Noen av elevene sa at de faar vondt i hodet av det, og andre at de forsöker sove bort dagen eller vaere veldig aktive slik at timene gaar fort...
Barn begynner med ramadan da de er rundt 10 aar gamle og faar lov aa spise og drikke litt under dagen. Men da de er 14-15 aar maa de gjennomföre fastemaaneden som en voksen. Dersom du har gjort noe som gaar imot koranen maa du kompensere med én ukes ramadan. Dette gjelder ellers i aaret altsaa.
Noen av elevene hadde ogsaa gaatt paa koranskole og kunne HELE koranen utenat...
Og saa ber de 6 ganger pr dag. De staar tom opp kl 06 for aa be, saa legger de seg igjen og staar opp saann i 7-tiden. Saa fölger faste tider med bönn gjennom dagen.
Det var rett og slett veldig interessant og jeg er glad jeg bidra nok en gang. En berikelse baade for meg og dem tenker jeg.
Fine ungdommen. I dag fikk jeg nytt haap tilbake hva gjelder mine barns ungdomstid. Det fins virkelig fin og klok ungdom der ute:)

Nok et innlegg om kulturforskjeller: persienner

Naa sitter jeg her paa hjemmekontoret og spaner over til naboene. Det er ikke en eneste nabo aa spionere paa kan jeg si nettopp fordi spanjoler ELSKER aa bure seg inne med persiennene nede. Saa trist for en nyskjerrig norsk sjel som er ivrig vindustitter;) Nei, den hobbyen har jeg lagt paa hyllen for lengst.



Syns det var saa koselig da jeg bodde i Norge og Sverige, aa gaa gatelangs, titte inn til folk og se hvilke lamper de hadde, gardiner, bilder paa veggene, hva de spiste til middag (hehe, neida, gikk jo aldri saa naere da!).

Naa tror dere kanskje at vi faktisk bor i et kretsfengsel for det minner ganske mye om det... Jeg syns virkelig det var stusselig med disse persiennene da jeg kom hit. Utrolig nok venner man seg til det man syns er stygt ogsaa.

Men de har jo en funksjon da. Det er tross alt for aa holde varmen ute. Vi stenger ogsaa paa dagene naa for at det ikke skal bli for varmt inne.

Uansett, vi har svömmebasseng i hagen og det er mer og mer aktivitet der om dagen. Vi har varme dager naa og det er som en riktig varm norsk sommer.

Kulturforskjeller Norge.Spania: kjeks og mellommaaltider

Naa var jeg egentlig akkurat paa vei ut til kjökkenet for aa grave frem et par gode gammeldagse Mariekjeks:) Det er FAST rituale hver kveld til et glass melk eller varm sjokolade for min del! Det er helt utrolig HVOR MYE KJEKS de spiser i dette landet. Jeg tipper jeg har spist mer kjeks paa 3 aar enn jeg har spist i hele mitt liv i Norge. Det samme gjelder for melkdrikkingen. Det spröeste er at jeg bare drikker H-melk her. Saa godt assaa!!

Og et av de förste ord unger her laerer seg er vel sjokoladekjeks. Jepp, det er mange unger med mörk bart som virrer i skolegaarden etter skoletid:) Her faar man til og med hvitt bröd med sjokoladebiter lagt inni. Det heter nettopp bröd med sjokolade og tanken er da at ungene spiser mindre sjokolade siden de faktisk spiser bröd ved siden av. Dette er et typisk etter-skolen-maaltid.
Men de spiser annet ogsaa altsaa. Pan tomata er ogsaa utbredt og det er bröd (nesten alltid hvitt bröd) som man har skrapet en halv tomat over slik at all juicen er i brödet, deretter ringlet over olivenolje för man har lagt paa skinke eller ost f.eks.

Vi har ukeplan for etter-skolen-maaltidene for Marcus. Det varierer mellom frukt, kjeks og skiver med diverse paalegg. Det er best slik ellers maa jeg höre paa mas om bröd med sjokoladepaalegg hele uken;)

Hva gir dere barna til mellommaaltid? Og hvordan er det naa med kjeksspisingen i Norge om dagen?

For en deilig dag!

Det ble faktisk et aldri saa langt dypp i innsjöen i dag sammen med Claire. Badedrakten hadde gjemt seg for anledningen og bikinien med morken strikk gikk i söpla. Saa da ble det nödlösning... ikke nakenbading paa höylys dag altsaa, men litt ok undertöy fikk seg en ekstra vask i dag.

Naa er himmelen i ferd med aa bygge seg opp til en stor svart tordensky her. Tipper det blir en skikkelig regnskur akkurat i tide til aa hente en glad M kl 17.

Fikk en kommentar paa forrige innlegg angaande henting og bringing i skolen her... JA, det blir MYE henting og bringing. Som jeg har nevnt för er de minste paa skole fra 09-12 og deretter fra 15-17. Hadde det ikke vaert for at vi bor 1 min unna skolen hadde jeg kanskje ikke orket. Men da det ikke tar tid aa hente og bringe gjör jeg det saa og si hver eneste dag. Og tar med meg begge trollene hjem til lunch. Ja, Adrià er jo med meg hele dagen uansett altsaa.
Det er jo ikke akkurat masse man faar gjort i de formiddagstimene akkurat. Det blir planlegge og handle inn til dagens lunch, en liten rusletur med Adrià, litt fiks i hus og heim og saa er det over. Og ettermiddagstimene, de 2 altsaa(!) sover som regel Adrià og Salva liker aa hvile ogsaa etter jobb og lunch. Saa det er min fritid om jeg kan kalle det det.

Jeg syns det er kjekt at vi kan vaere 3 til lunch hver dag. Det er derfor jeg henter Marcus hjem. Dessuten syns jeg det er dyrt aa betale 6 euro for at han skal spise lunch paa skolen. Det er jo en luksusgreie i saafall som jeg unner han en gang i blant. Han spör naa om han kan faa spise med kompisene sine og jeg vet at han koser seg med dem. Heldigvis kan man kjöpe lunchbonger og bruke naar man vil. Dersom han önsker har jeg en bong til ham i morgen;)

I alle fall! Det har vaert utrolig digg aa ikke ha det stresset med nettopp henting og bringing til faste tider i dag! Jeg og Adrià har tatt dagen i piano og bare koooost oss. Han er paa god vei til aa laere seg aa susse paa ordentlig naa. Maa bli slutt paa denne bitingen altsaa.
Det ble goood vegetarisk lasagne til lunch:

2 auberginer og 2 gule lÖk stekes i olje til det blir mykt og gyllent. Sleng i et par hvitlök paa slutten av steketiden. Nesten en hel stor boks moste tomater helles i og kokes til det har redusert kraftig og blitt en tjukk röre. Ta ogsaa i en buljongterning.

Lag pesto og cremefraiche blanding ved aa mikse en boks av hver. Sleng gjerne i litt gratineringsost her, men behöves strengt tatt ikke.

Begynn med tomatsausblandingen, deretter lasagneplater og pestoblanding. Legges lag paa lag til det er tomt. Avslutt alltid med tomatsausblanding. Jeg legger 3 lag med lasagneplater.
Gratineringsost over og inn i ovnen ca halvtimen ved 180 grader.
ANBEFALES!

Kulturforskjeller Norge.Spania: bekledning!

Spanjoler er ikke det folk som pynter mest, verken seg selv eller husene sine. Jeg mener, de ser bra ut, men sminke er de veldig sparsomme med. Her raader den mer naturlige looken. Men saa er jo de fleste mörke i haaret og har mörke öyevipper og bryn og trenger ikke markere saa mye. Litt annerledes med oss nordmenn som ser ut som laken store deler av aaret.
I klesveien er de ogsaa mye mer komfortable enn oss. Ikke nödvendigvis joggesbuksestil, men mykere plagg og gjerne litt videre snitt blir mye brukt.
Jeg har selv blitt mye mer avslappet i klesveien her... Det er godt for lommeboken aa slippe jage siste mote, men samtidig kjenner jeg at behovet er der til aa freshe seg opp litt av og til. Og nettopp det gjorde jeg sist uke da det var saa varmt. Da hadde jeg paa en sommerkjole til kneet, laerleggings og litt fine sko til. Det ble visst dagens samtaleemne i skolegaarden og Maria sa til meg at hun hadde hört rykter om mitt antrekk og at jeg saa ut som jeg kom rett fra nattklubb. HALLO?! Dagen etter saa jeg derimot at hun som hadde spredd ryktene stilte i kort skjört og cardigan;) Saa kanskje jeg har hatt litt positiv innflytelse ogsaa?!

Spesielt "trist" syns jeg det blir til jul da folk knapt bryr seg om aa pynte. Det er liksom som aaret ellers, bare med en liten krybbe paa sjenken. Og julemusikk spiller de ikke. Vertfall ikke i min svigerfamilie... Men de er ganske radikale paa den maaten. Men har egentlig inntrykk av at det er mye slik her. Og ikke kler de seg opp heller. Vaar juleklespynting hadde jo blitt heeeelt feil her. Vi ser jo ut som vi skal paa slottsball eller noe etter spansk standard:) Saa relaxed er ordet her.