Enkelt og ekkelt

Etter Foreldremanualens innlegg forleden om slimlaging syntes jeg at vi maatte pröve dette ut hjemme... Det virket jo saa enkelt. Og mine gutter liker alt som er ekkelt.



Saa da ble det altsaa slimmekking etter middagen:

Oppskriften finner du her.

(det var ikke akkurat slik jeg hadde tenkt meg at de skulle leke med slimet, men badekaret var ikke langt unna.)

Morsom aktivitet selv om jeg syns slimet ble vel löst veldig fort. Kanksje vi skulle kjölt det ned mye lengre tid för vi tok det i bruk.
De hadde det uansett veldig moro og det var jo det viktigste:)

Lucky me...

..som i dag har blitt eier av denne...
Vi snakker kvantesprang i utvikling fra den mobilen jeg har hatt til naa...

(snilleste faren til en av mine beste venninner solgte den til meg for 500.-. Er jeg litt heldig eller??)

Det er mildt sagt 1000 ting aa sette seg inn i for min del. Maa jo laere meg touchmetoden!
Kvelden gaar nok med til det og en film i armkroken til min kjaere:)

Siste kupp fra bruktbutikken

Sa du 45 kroner????
Fikk sjokk jeg da damen fortalte meg at hun skulle ha 45 kr for disse utrolig lite brukte skinnstövlene... Haelen var helt intakt og saalen var helt fin ogsaa. Et skikkelig varp med andre ord. Skoene sitter som et skudd og det maa vel vaere et av de skoparene jeg er aller mest fornöyd med av alle jeg har.




Tunikaen og cardigan er ogsaa fra bruktbutikk.
50 + 20 kroner kostet det...
Billig antrekk i dag med andre ord.

Bare ut en liten tur

Adriansen skulle "bare ut en liten tur". I nettoen. Med hjelm paa.
Ut og kjöre litt trehjulsykkel saann rett för leggedags.
Det er forstaaelig det.
Men skal vel ikke sove bort sumarnatta...

Bergen by night

Jeg er virkelig ingen natteravn om dagen. Men jeg jobber sent 1 kveld i uken og da faar jeg gleden av aa traske gjennom Bergens gater i ro og mak etter jobb. Noen smaa minutter för bussen tar meg videre til Asköy.
Stemning var det absolutt i gaar kveld. Det kan vel ikke maale seg med neonbelysningen i NY, men for meg varmet det i hjertet aa se byen min slik en tirsdagskveld i august. Stille, rolig og vakkert. En fölelse av höst, men likevel saa mye sommer.

Venner inspirerer

Jeg har saa mange fine venner som inspirere meg.
I vennegjengen spilles ukulele, det trenes crossfit, spises masse interessant mat og annet.
Det er saa fint aa inspireres. Det trigger meg og det vokser et behov og önske om aa gjöre noe nytt.
Barn gir og tar masse energi, men det er fremdeles utrolig viktig aa gjöre noe for seg selv.

Her fra innflytningsmiddag paa lördag. Underholdningen var uslaaelig:)
Johnny Cash paa ukulele, slaa den!

Sukkerkutt

Organisk "no added suger" sjokkopaalegg gaar ogsaa ned paa höykant. Sunn fredagskos med andre ord. I solsteiken. Lovely:)

Te paa uruguayisk vis

Mate drikkes gjerne hele dagen lang i Uruguay... Den tilberedes og drikkes fra et gresskarskall. Og sendes fra den ene til den andre og alle super i seg fra samme "sugerör". Det er en tillitsaerklaering aa faa vaere med aa dele en mate. Da er man innlemmet i deres krets om jeg kan si det saann.
I dag fikk vi vaare med aa dele denne drikken, teen.
Smaker egentlig som grönn te.
Man heller paa vann etterhvert som man vil drikke. Og da bare nok vann til en munnfull.
(Derfor termosen.)

Jeg vil kjöpe meg en slik kopp en dag. Og dele mate med mine gode venner. For vennskapets skyld.

Kantareller til kvelds

Marcus og Salvador forsvant for aa fiske, men jeg og Adrià ble for opptatte med blaabaer og kantarellplukking.
En herlig ettermiddag i skogen har det uansett vaert og ikke verst med smörstekte kantareller til kvelds heller.

Geip

Skogen er fremdeles full av blaabaer:)
Blaa tunger som bevis!

Det var en gang...

...
en gammel dame som bodde langt langt borte i et stort land som het Canada.
Damen bodde i sitt lille röde trehus med en liten grönnsakshage utenfor. Her bodde damen med sin hvite myke kjaelne faarehund Bingo som gav henne mye selskap og glede i den ellers noe triste landsbyen med de store skogene omkring.
Hennes naermeste naboer var ogsaa en gjeng vaskebjörner som til stadighet prövde aa bryte seg inn i söppelbötten hennes og en familie skunker som prompet og lagde en forferdelig stank i sykkelboden hennes.

Menneskene i landsbyen hennes var opptatt av aa kjöre bil, drikke, spise usunn mat og andre ukulturelle ting, mens hun selv var en veldig kult person med mange interesser og en pasjon for aa hjelpe de vanskeligstilte i samfunnet.
Dagene hennes startet alltid med en luftetur med Bingo. Deretter en varm kaffekopp og en bok i godstolen. Etter det kunne dagen begynne.

Hun var alltid paa jakt etter eventyr, hun hadde reist mange steder i verden og opplevd baade det ene og det andre. Paa deres ene eventyr forelsket hennes mann seg i en yngre kvinne og damen reiste alene hjem med de to barna.... Tilbake til Canada og en ny hverdag. Men damen var ikke av den bitre sorten. Opp og frem, med eller uten mann.

Mange aar senere ville hennes gamle far, skipsarkitekten, ta med sin datter paa en tur til det store utland; Norge.
Mens han var fornöyd med aa ta turistbussen og "hop on, hop off" hele dagene, samt spise kaker til frokost, lunch og middag paa byens parkbenker, ville damen ta seg opp i fjellheimen rundt Bergen i haap om aa treffe noen av byens troll. Den eneste hun fant som dukket opp bak en stein var en norsk "fjellgeit" som visstnok hadde fri fra baade jobb, mann og barn og gjerne ville ha selskap.
De gikk og gikk og gikk og gikk og har de ikke blitt spist av trollet gaar de vel der og prater ennaa.

Det er en berikelse aa prate med mennesker man aldri för har mött. Fordomsfritt og aerlig. Et slikt möte hadde jeg i dag. 4 timer til endes holdt vi hverandre selskap over Vidden.
Min tur ble overhodet ikke som planlagt. Men for en berikelse.
Flotte mennesker fins overalt. Og jeg har aldri vaert klar over HVOR like vi er canadiere.

Playa de Aurland

Miniferien i helgen ble som en liten svipptur til syden.
Ungene badet i elver og paa stranden i Aurland. Og jeg ble skikkelig svidd paa ryggen etter aa ha blottet saerdeles hvit hud.
Fant ikke solkremen og kunne jo ikke droppe fjellturen av den grunn...