Gutter herjer, jenter tegner.

I gaar hadde vi en liten venn paa besök her hos oss. Han gaar i klassen til Adrià og blir dermed 4 aar i aar.
Jeg tenkte jo at det blir helt greit, for da kan jeg lage lunch stille og rolig for meg selv (vel og merke med Sander rundt föttene!), mens guttene leker med alle lekene til Adrià og Marcus inne paa rommet.

Men den gang ei. Lekene var ikke det spor interessante. Det disse tre guttene dedikerte mesteparten av tiden til var aa herje. Hoppe i sofaen (det faar de lov til hos oss), kaste puter og "denge hverandre".

Hadde det sett slik ut hos en familie med bare jenter? Hva er det som gjör gutter og jenter saa forskellige i maaten de leker paa?

Jeg kom over en artikkel om dette emnet og skal pröve aa forkorte litt om hvorfor gutter nettopp er mer viltre enn jenter, saan helt generelt sett altsaa.

Mange studier viser altså at fra to–treårsalderen begynner gutter og jenter å se på seg selv som ”kjønnede”, de driver med ulike aktiviteter og ikke minst velger barn i økende grad frem til skolealder lekekamerater av samme kjønn. Jeg husker godt da Marcus og Adrià var i  2aars alderen. Da ble det populaert med sverdlek og de var riddere dagen lang...
Dessuten har  de alltid vaert veldig bevisst paa hva som er jentete og guttete. Dette har jeg alltid undret meg over siden jeg ikke er spesielt jentete av meg og aldri har markert grenser mellom guttete og jentete farger, leker, etc. Husker en dag jeg var ute og plukket blomster med Marcus da han plutselig utryter at det var en veldig damete aktivitet... Hmm, hvor kom det fra???

Gutter er opptatt av objekter, leker ofte mange sammen, de vurderer ofte adferd i et konkurranseperspektiv og deres relasjoner kan betegnes som ”skulder ved skulder”.  

Tell me about it...Jeg syns det gaar i konkurranser hele dagen lang jeg. Förstemann aa spise opp gröten, med aa kle paa seg, jeg saa det först etc,etc...
Hvor ofte har jeg ikke sagt at det viktigste ikke er aa vinne, men aa delta!
 
Jenter er mer opptatt av allianser, leker få sammen og vurderer ofte adferd ut fra hvilke nære relasjoner som er tilgjengelige. Jenters relasjoner kan også betegnes som ”ansikt til ansikt”. Dette har fått videre forklaringskraft i forhold til hvorfor jenter og gutter lykkes på forskjellige områder i livet og også i forhold til hvorfor gutter og jenters, og menn og kvinners, felles samhandling kan mislykkes. Jenter utvikler sin relasjonelle kompetanse og lykkes senere med sosiale nettverk, men ”mislykkes” (når ikke helt til topps og tjener dårligere) i arbeidslivet.
Gutter derimot utvikler en målrettet samarbeidskompetanse og lykkes senere i arbeidslivet, men mislykkes oftere sosialt, altså faller oftere ut av skolen, havner i fengsel eller begår selvmord".




Disse kulturelle forskjellene kan blant annet undersøkes ut fra biologiske forutsetninger. Störrelsen paa frontallappen i hjernen og forskjeller i stoffskiftenivaa og hormonnivaa er viktige faktorer her.
 
"I et nøtteskall kan vi si at frontallappen gir riktig atferd i riktig situasjon. Ifølge hjerneforskeren Russell Barkeley, består frontallappens eksekutive funksjoner av refleksjon, forestilling, empati og kreativitet. Hvis det er riktig at fysisk utfoldelse og boltrelek modner frontallappene, skulle denne formen for utfoldelse altså øke barnas evne til å reflektere, forestille seg, vise empati og utvikle kreativ lek."

"Fra treårsalderen og utover engasjerer gutter seg i lekeslåssing fra tre til seks ganger hyppigere enn jenter – en kjønnsforskjell som vedvarer gjennom resten av barndommen."

"Noe av denne forskningen antyder at kjønnsforskjellen i forhold til boltrelek kan henge sammen med at gutter gjennomsnittelig har mindre aktive frontallapper og et høyere testosteronnivå enn jentene. Derfor søker gutter til aktiviteter med større fysisk risikotaking og det kan også forklare det store innslaget av konkurranse i gutters adferd. Boltreleken stimulerer modning av frontallappene og blir dermed ansett som nødvendig for at særlig gutter skal utvikle impulskontroll og empati. En annen forklaring på forskjellen i aktivitetsnivå kan ligge i forskjellen i stoffskiftenivået (hvor raskt vi forbrenner energi) hos gutter og jenter. I perioden frem til fireårsalderen har vi et høyere stoffskifte enn noen annen gang i livet, men det gjennomsnittelig høyeste nivået hos gutter blir litt høyere enn det gjennomsnittelig høyeste nivået hos jenter, og ”toppen” avtar litt senere hos gutter.

(et heller rolig oyeblikk...)


"Boltreleken er en hårfin sosial balansegang, en balansegang som det trengs sensitivitet og selvkontroll for å mestre. Den gjensidige signalutveksling og anerkjennelse innebærer blant annet at man må bruke blikket, stemmen og smilet på en slik måte at ”motstanderen” skjønner at sinnet og aggresjonen som blir spilt ut ikke er reell, og det i en ofte veldig opphetet situasjon. Mye tyder på at jentene er bedre rustet til å mestre denne balansegangen, om det er gjennom tidligere modning, større frontallapper, lavere stoffskifte eller mindre testosteron, og de ”trenger” derfor mindre øvelse."

Saa er det altsaa nyttig med herjing, ja, det meste har jo en god forklaring. 
Jeg skulle kanskje herjet mer da jeg var liten for aa utvikle mer empati mot mannen min naar han er syk...! men det er kanskje ikke for sent aa begynne...

Hvorfor velge treleker? Sammenliging mellom plastikk og tre..

(jeg kom over en artikkel av en spansk dame og har oversatt saa godt det gaar...)

Som det fremgår av tittelen, vil jeg gjøre en liten sammenligning mellom to versjoner av et leketøy som pleide å være en klassiker i de fleste hjem

Først vil jeg introdusere deg slik at du får en idé ...

Fisher Prices klassiske stableleke

Tilsvarende samme leke i tre.


Naa skal vi sammenligne noen aspekter:

LYD: - Hvis du har sjansen, prøv det. La brikkene falle på gulvet en og en eller forsøk å stable brikkene oppaa hverandre og la dem falle flere samtidig. Lyden av de ulike ringene av tre er fantastisk, ikke bare naar de treffer hverandre, men på diverse forskjellige flater i huset ditt. Videre er det ikke alltid samme lyd, ringene har forskjellig vekt og innflytelse. Barn vil ofte slippe brikkene til bakken for aa observere og lytte til de ulike lydene.
 
VEKT: - Selv om begge versjonene av leken har ringer i forskjellige størrelser, kan jeg forsikre dere om at det ikke er noen merkbar forskjell i vekt mellom plastringer. Men mellom ringene i tre er forskjellen betydelig. Barna legger merke til det, og sakte viser de sine ferdigheter ettersom de styrker armene og blir mer dyktig med hendene.

STØRRELSE:- Ringene er helt klart annerledes i tre, vanskelighetsgraden øker. Hver har et lite hull i midten, mens dens diameter og vekt endres. Den største er vanskeligere å opprettholde i begynnelsen, men dersom barnet blir frustrert over at de störste ringene er vanskelige aa handtere er den minste ringen, hodet og stjernen i motsetning enklere og mer attraktive.

TEKSTUR: - Varme og kulde, det er hva det føles som når  man rører ved tre eller plast. Bare følelsen ved aa haandtere en leke i tre er saa mye mer behagelig og naturlig enn naar man tar paa plastikk.

Jeg tror disse små kommentarene er nok til å formidle et budskap.
Velg å gi leker av tre og forhindre at barna vokser opp i en verden omgitt av plastikk.

Har barna dine masse plastleker eller sverger du til treleker?
Her er det iallefall en salig blanding, men neste gang jeg skal handle til Sander blir det iallefall i tre!

Hva som er viktig for barna aa kunne....

Barn i dagens skolesystem blir ikke forberedt godt for morgendagens verden.

Da vi var små ble vi  utdannet i et skolesystem som trodde verden ville forbli i hovedsak den samme, med mindre endringer i møte. Fokuset i utdanningen var å gi oss ett ferdighetssett som var basert på de jobbene var mest etterspurt i 1980, ikke hva som kunne skje på 2000-tallet…

I og for seg er det vel ganske fornuftig når ingen egentlig kan vite hvordan livet kommer til å være 20 år fra nå av… Tenk deg 1980, da personlige datamaskiner fortsatt var ganske nytt, når fakser var cutting-edge kommunikasjonsteknologi, da internett slik vi kjenner det var forbeholdt science-fiction.

Vi hadde ingen anelse om hva verden hadde i vente for oss.

Og her er tingen: vi vet fremdeles ikke. Det kommer vi aldri til å gjøre. Vi har aldri vært gode til å forutsi fremtiden, og slik utdanne våre barn som om vi har noen anelse om hva fremtiden vil holde er ikke den smarteste ideen.

Hvordan skal vi da forberede våre barn for en verden som er uforutsigbar, ukjent? Ved å lære dem å tilpasse seg, takle endring, for å være forberedt på noe ved å ikke forberede dem for noe konkret.

Dette krever en helt annen tilnærming til barneoppdragelse og utdanning. Det betyr å forlate våre gamle ideer, og gjenoppfinne alt…

La oss se på et sett med grunnleggende ferdigheter som jeg tror barn skal lære, som best vil forberede dem for fremtidens verden:

Stille spørsmål. Hva vi ønsker mest for våre barn, som elever, er å være i stand til å lære på egenhånd. For hvis de kan, så trenger ikke vi å lære dem alt - uansett hva de trenger å lære i fremtiden, kan de gjøre på egenhånd. Det første trinnet i å lære seg noe er å lære å stille spørsmål. Heldigvis, barna gjør dette naturlig - vårt håp er å bare oppmuntre til det. En flott måte å gjøre dette på er ved å modellere den. Når du og barnet ditt møter noe nytt, still spørsmål, og utforsk mulige svar med barnet ditt. Når han spør spørsmål, belønn barnet i stedet for å straffe ham (du kan bli overrasket over hvor mange voksne fraråder avhør).

Løse problemer. Hvis et barn kan løse problemer, kan han gjøre en jobb. En ny jobb kan være skremmende for noen av oss, men egentlig er det bare et annet problem som skal løses. En ny ferdighet, et nytt miljø, et nytt behov ... de er alle bare problemer som må løses. Lær barnet ditt å løse problemer ved å modellere enkel problemløsning, som tillater henne å gjøre noen veldig enkle på egen hånd. Ikke umiddelbart løse alle barnets problemer - la han prøve ulike mulige løsninger, og belønn slik innsats. Etter hvert vil barnet utvikle selvtillit i sine problemløsende evner, og så er det ingenting han ikke kan gjøre.

Skap prosjekter. Arbeid med prosjekter med ungen din, la ham se hvordan det gjøres ved å arbeide med deg, så la ham gjøre mer og mer av seg selv. Etterhvert som han får tillit, la ham takle mer på egen hånd. Snart vil hans læring bare være en rekke prosjekter som han er begeistret for.

Finne lidenskap. Det som driver oss er ikke mål, ikke disiplin, ikke ytre motivasjon, ikke belønning ... men lidenskap. Når vi er så spent at vi ikke kan slutte å tenke på noe, vil vi uunngåelig dykke fullt inn i det, og de fleste ganger vil vi fullføre prosjektet og elske å gjøre det. Hjelp barnet ditt å finne ting han er lidenskapelig om - det er et spørsmål om å prøve en haug av ting, finne de som interesser han mest, hjelpe henne å virkelig nyte dem. Hele tiden oppmuntre interessen.

Uavhengighet. Barn bør læres til å stå på egenhånd. Enn litt om gangen, selvfølgelig. Sakte oppmuntre dem til å gjøre ting på egenhånd. Lære dem hvordan du gjør det, hjelpe dem å gjøre det, hjelpe mindre, så la dem gjøre sine egne feil. Gi dem tillit til seg selv ved å la dem ha en haug med suksesser, og la dem løse problemer. Når de lærer å være selvstendige, lærer de at de ikke trenger en lærer, en forelder, eller en sjef for å fortelle dem hva de skal gjøre. De klarer seg selv og kan finne ut hvilken retning de ønsker å gå.

Å være glad på egenhånd. For mange av oss foreldre  holder vi våre barn i bånd, noe som gjør dem avhengige av vår tilstedeværelse for lykke. Når ungen vokser opp, vil han ikke vite hvordan å være lykkelig uten oss…. Han må umiddelbart få en kjæreste eller venner. Svikter det, finner de lykke i andre eksterne ting - shopping, mat, videospill, internett. Men hvis et barn lærer fra en tidlig alder at han kan være glad for seg selv, spille og lese og tenke, har han en av de mest verdifulle ferdigheter som finnes. La barna være alene fra en tidlig alder. Gi dem privatliv, ha stunder (for eksempel om kvelden) når foreldre og barn har alenetid.

Medfølelse. En av de mest grunnleggende ferdigheter noensinne. Vi trenger dette til å fungere godt sammen med andre, å ta vare på andre mennesker enn oss selv, å være lykkelig ved å gjøre andre glad.  Vær medfølende overfor barnet ditt til enhver tid, og til andre. Vis dem empati ved å spørre hvordan de tror andre kan føle, og tenk høyt om hvordan du tror andre kan føle. Demonstrer ved enhver anledning hvordan man kan minske lidelsene til andre når du er i stand, hvordan gjøre andre lykkeligere, hvordan det kan gjøre deg gladere i retur.

Toleranse. Altfor ofte  vokser vi opp i et isolert område, der folk er stort sett like (i hvert fall i utseende), og når vi kommer i kontakt med mennesker som er annerledes, kan det være ubehagelig, sjokkerende, fryktinngytende. Utsett barna for folk av alle slag, fra forskjellige raser til ulik seksuell legning til forskjellige mentale tilstander. Vis dem at det ikke bare er  OK å være annerledes, men at forskjellene skal feires, og at variasjon er det som gjør livet så vakkert.

Håndtere forandring. Jeg tror dette vil være en av de mest grunnleggende ferdigheter som våre barn burde vokse opp  med ettersom verden konstant er i endring. Det å kunne godta endringen, for å håndtere endringen, til å navigere flyten av endringen, vil være et konkurransefortrinn.

Rigidhet er mindre nyttig i et skiftende miljø enn fleksibilitet og flyt. Demonstrer denne ferdigheten for barnet ditt ved enhver anledning, og vis dem at endringene er OK, at du kan tilpasse deg, og omfavne nye muligheter som ikke var der før.

Livet er et eventyr, og ting vil gå galt, slå ut annerledes enn du forventet, og kanskje sette på vent planer du hadde lagt… - men det er en del av spenningen med det hele.

Vi kan ikke gi våre barn et sett med data for å lære, en karriere å forberede seg til når vi ikke vet hva fremtiden vil bringe. Men vi kan forberede dem til å tilpasse seg noe, for å lære noe, for å løse noe, og om ca 20 år vil de takke oss for det.