Fikk et spörsmaal her forleden om vi noen gang kommer til aa flytte til Norge igjen.
For öyeblikket er det nok mest sannsynlig at vi blir her, og eventuelt tar oss et nytt eventyr til söramerika paa et eller annet tidspunkt. Har jo en mann som elsker jungelen og ikke kan vente med aa ta med seg familien sin dit... Og pensjoninsttilvaerelsen blir vel aa tilbringe paa en eller annen tropisk öy da vi ikke har samlet spesielt mange pensjonspoeng her i heimen gitt. Det har liksom ikke vaert prio. Ikke vet man om man rekker aa bli pensjonist, og med ökonomiske kriser og andre uforutsette ting som kan skje har man ingen garanti for aa faa utbetalt pensjon en gang, selv hvor mye man betaler inn gjennom hele sin karriere... Skummelt. Nei, tanken er aa leve i nuet saa faar vi ta slike bekymringer senere:)
Uansett ikke saa dum tanke aa ende opp med en straahytte,hulahula-skjört og blomsterkrans rundt halsen naar man blir gammel.
Naa staar og faller alt paa vaart lille firma AktivCatalonia. Vi satser begge to 100% paa dette.
Og funker det ikke... ja, hva gjör vi da? Vi har vel egentlig bare tenkt at det SKAL funke, for jeg tror at saa fort man begynner aa legge plan b og c, har man allerede mistet litt fokus og da gaar ting ikke saa bra som man önsker.
Enn saa lenge blir vi altsaa her! Men man vet jo aldri... Jeg tror uansett at det er bra for alle aa flytte litt rundt, laere spraak, se at livet ikke er det samme hele tiden, laere barna en forstaaelse og respekt for andre kulturer, andre maater aa leve livet paa.
Livet er jo saa kort. Og jeg vil heller angre paa ting jeg har gjort enn ting jeg ikke gjorde. Klisjè.., men sant.
Enn dere? Blir dere boende i Norge for alltid???
søndag 28. april 2013
lørdag 27. april 2013
Det spanske skolesystemet
Ojoj, naa er vi inne paa noe.
Dette er jo det store samtaleemnet om dagen da det er mange mennesker som ikke er fornöyd med det spanske skolesystemet...
En liten introduksjon til skolesystemet her:
FRA 3-6 AAR:
Obligatorisk start er ved 6 aar. MEN, de aller fleste skriver inne barna sine fra 3 aar. Altsaa fra 3-aars alder gaar barna i klasser etter alder, har et eget klasserom, en fröken + assistent. Og en slags timeplan...
09:00-09-30 = konversasjon, 09:30-10:30 = matematikk... etc
Men en god del frilek ogsaa, men ikke paa langt naer som i Norge.
De er ute 30-45 min paa morgenen. Da leker de i skolegaarden hvor det stort sett bare er plastleker, plastdukkehus, en sandkasse og noen bildekk. En gang i uken gaar de en liten tur i naeromraadet paa morgenen. Ned til innsjöen, parken, teater eller utstillinger. Men det er jo helt utrolig hvor lite tid de er ute... med saa mye godt vaer som de har her. Men det krever jo ekstra ressurser aa ta med barna ut til naturomraader saa jeg forstaar jo den biten, samtidig som jeg syns det er veldig dumt.
De legger mye vekt og tid paa aa laere barna alfabetet og aa skrive sitt eget navn paa "arbeid" de gjör.
De bruker altsaa 3 aar paa aa forberede barna for den "ordentlige" skolen.
Jeg syns forövrig at det kulturelle utbyttet paa skolen er bra. De har jo mange tradisjoner her og jobber en del med det. Dans, sanger, skuespill og historier. De er flinke aa dyrke dette og holde tradisjoner ved like.
Adrià startet altsaa skolen i fjor höst. Da kom han fra en norsk barnehage og overgangen var litt hard for han. Det var nok ikke bare overgang til skolen, men ogsaa at vi byttet land, han maatte plutselig snakke katalansk, og innrette seg etter et nytt system.
Jeg har alltid tenkt at Adrià passer bedre inn i en norsk barnehage. Han er en gutt som behöver aa vaere mye ute, han elsker aa vende hver en sten for aa se hva som befinner seg under, plukke meitemark og ander insekter. utforske, vaere fysisk. Og ha NOK TID til aa gjöre dette. Jeg tror han fÖler seg ganske begrenset her og ikke faar utfolde seg nok paa egne premisser.
Det er jo nettopp DET man kan föle at det spanske systemet fraröver barna, DEN FRIE LEKEN og muligheten for aa bli kjent med seg selv.
FRA 6 AAR:
Obligatorisk start. Marcus gaar i en standard störrelse klasse paa 26 elever.
Da han startet i fjor höst var alle de andre barna et hestehode fremfor han hva gjaldt lesing og skriving. Dette var saaklart litt hardt for Marcus og han har hatt ekstraundervisning paa 1 time til sammen pr uke for aa komme i kapp. Bare paa et par maaneder hadde han laert seg baade blokkbokstaver og lökkeskrift og lesingen gikk bedre og bedre. Frökenen hans er naa overbevist om at det ikke er nödvendig aa terpe saa mye paa bokstaver fra 3aarsalder. De laerer det likevel saa fort naar de er mentalt klare for det ved 6-aars alder.
I förste klasse har de bare lekser over helgen. Gudskjelov for det. Da er det diktat som gjelder. Paa stensil. I svart og hvitt. Noe saa deprimerende for en 1-klassing. Ingen bok, ingen farger, ingen variasjon. Og diktaten bestaar av noen setninger de skal kopiere paa noen linjer under. + noen regnestykker. Tenk om det i det minste kunne vaert at de fikk skrive noen linjer om hva de hadde gjort i helgen, noe litt mer personlig. Veldig gammeldags om du spör meg.
Jeg savner ogsaa noen böker for aa kunne fölge opp og vise interesse for det de holder paa med i skolen, men de fins visst ikke. De holder bare paa med stensiler dagen lang, og Marcus er mildt sagt fed up allerede av alle papirer. Overgangen til aa sitte saa mye stille har ogsaa vaert hard, han er en gutt som ELSKER aa leke, og har sagt mang en gang at han vil slutte paa skolen og at vi heller kan laere han ting hjemme.
Mange av laererne er enige i at Spania henger etter undervisningsmessig sett og at mange ting burde vaert annerledes. Men det er vanskelig aa endre et system som har bestaatt i mange aar. Og jeg tipper at for mange laerere er det nok komfortabelt aa gjöre som man alltid har gjort.
Pga krisen har de jo en ekstra utfordring. Faerre laerere og mindre ressurser gjör situasjonen vanskeligere.
MEN, til syvende og sist handler det vel egentlig om kreativ tenkning og ikke nödvendigvis saa mye penger for aa endre en situasjon.
Uansett, vi er OK fornöyd med situasjonen saa langt. Jeg mener jo at man selv som forelder har en god del ansvar med aa laere barna sine, og vi forsöker saa godt vi kan aa kompensere for stillesitting og programmert lek/undervisnig med mye frilek og utetid i helgene og ettermiddagene. Det er derfor ingen av barna gaar paa fritidsaktiviteter ennaa.
Paa mange maater er det viktigste med skolen naa at de liker aa gaa der pga venner og den sosiale omgangen med andre barn. Saa er det jo saaklart veldig kjekt om de ogsaa ser at skolen gir dem muligheten for aa fordype seg i temaer som fenger.
Men vi har innsett at aa ha barn som faar beste karakter i alle fag ikke er det viktigste. Selv fikk jeg gode karakterer pga min disiplinerte innstilling, men naa innser jeg at alle de timene jeg investerte ikke har gitt meg saa mye tilbake i det voksne liv. Jeg tror det beste er aa dedikere seg og gaa i dybden paa det som interesserer deg, det faar man vel mest igjen for senere.
Dette er jo det store samtaleemnet om dagen da det er mange mennesker som ikke er fornöyd med det spanske skolesystemet...
En liten introduksjon til skolesystemet her:
FRA 3-6 AAR:
Obligatorisk start er ved 6 aar. MEN, de aller fleste skriver inne barna sine fra 3 aar. Altsaa fra 3-aars alder gaar barna i klasser etter alder, har et eget klasserom, en fröken + assistent. Og en slags timeplan...
09:00-09-30 = konversasjon, 09:30-10:30 = matematikk... etc
Men en god del frilek ogsaa, men ikke paa langt naer som i Norge.
De er ute 30-45 min paa morgenen. Da leker de i skolegaarden hvor det stort sett bare er plastleker, plastdukkehus, en sandkasse og noen bildekk. En gang i uken gaar de en liten tur i naeromraadet paa morgenen. Ned til innsjöen, parken, teater eller utstillinger. Men det er jo helt utrolig hvor lite tid de er ute... med saa mye godt vaer som de har her. Men det krever jo ekstra ressurser aa ta med barna ut til naturomraader saa jeg forstaar jo den biten, samtidig som jeg syns det er veldig dumt.
De legger mye vekt og tid paa aa laere barna alfabetet og aa skrive sitt eget navn paa "arbeid" de gjör.
De bruker altsaa 3 aar paa aa forberede barna for den "ordentlige" skolen.
Jeg syns forövrig at det kulturelle utbyttet paa skolen er bra. De har jo mange tradisjoner her og jobber en del med det. Dans, sanger, skuespill og historier. De er flinke aa dyrke dette og holde tradisjoner ved like.
Adrià startet altsaa skolen i fjor höst. Da kom han fra en norsk barnehage og overgangen var litt hard for han. Det var nok ikke bare overgang til skolen, men ogsaa at vi byttet land, han maatte plutselig snakke katalansk, og innrette seg etter et nytt system.
Jeg har alltid tenkt at Adrià passer bedre inn i en norsk barnehage. Han er en gutt som behöver aa vaere mye ute, han elsker aa vende hver en sten for aa se hva som befinner seg under, plukke meitemark og ander insekter. utforske, vaere fysisk. Og ha NOK TID til aa gjöre dette. Jeg tror han fÖler seg ganske begrenset her og ikke faar utfolde seg nok paa egne premisser.
Det er jo nettopp DET man kan föle at det spanske systemet fraröver barna, DEN FRIE LEKEN og muligheten for aa bli kjent med seg selv.
FRA 6 AAR:
Obligatorisk start. Marcus gaar i en standard störrelse klasse paa 26 elever.
Da han startet i fjor höst var alle de andre barna et hestehode fremfor han hva gjaldt lesing og skriving. Dette var saaklart litt hardt for Marcus og han har hatt ekstraundervisning paa 1 time til sammen pr uke for aa komme i kapp. Bare paa et par maaneder hadde han laert seg baade blokkbokstaver og lökkeskrift og lesingen gikk bedre og bedre. Frökenen hans er naa overbevist om at det ikke er nödvendig aa terpe saa mye paa bokstaver fra 3aarsalder. De laerer det likevel saa fort naar de er mentalt klare for det ved 6-aars alder.
I förste klasse har de bare lekser over helgen. Gudskjelov for det. Da er det diktat som gjelder. Paa stensil. I svart og hvitt. Noe saa deprimerende for en 1-klassing. Ingen bok, ingen farger, ingen variasjon. Og diktaten bestaar av noen setninger de skal kopiere paa noen linjer under. + noen regnestykker. Tenk om det i det minste kunne vaert at de fikk skrive noen linjer om hva de hadde gjort i helgen, noe litt mer personlig. Veldig gammeldags om du spör meg.
Jeg savner ogsaa noen böker for aa kunne fölge opp og vise interesse for det de holder paa med i skolen, men de fins visst ikke. De holder bare paa med stensiler dagen lang, og Marcus er mildt sagt fed up allerede av alle papirer. Overgangen til aa sitte saa mye stille har ogsaa vaert hard, han er en gutt som ELSKER aa leke, og har sagt mang en gang at han vil slutte paa skolen og at vi heller kan laere han ting hjemme.
Mange av laererne er enige i at Spania henger etter undervisningsmessig sett og at mange ting burde vaert annerledes. Men det er vanskelig aa endre et system som har bestaatt i mange aar. Og jeg tipper at for mange laerere er det nok komfortabelt aa gjöre som man alltid har gjort.
Pga krisen har de jo en ekstra utfordring. Faerre laerere og mindre ressurser gjör situasjonen vanskeligere.
MEN, til syvende og sist handler det vel egentlig om kreativ tenkning og ikke nödvendigvis saa mye penger for aa endre en situasjon.
Uansett, vi er OK fornöyd med situasjonen saa langt. Jeg mener jo at man selv som forelder har en god del ansvar med aa laere barna sine, og vi forsöker saa godt vi kan aa kompensere for stillesitting og programmert lek/undervisnig med mye frilek og utetid i helgene og ettermiddagene. Det er derfor ingen av barna gaar paa fritidsaktiviteter ennaa.
Paa mange maater er det viktigste med skolen naa at de liker aa gaa der pga venner og den sosiale omgangen med andre barn. Saa er det jo saaklart veldig kjekt om de ogsaa ser at skolen gir dem muligheten for aa fordype seg i temaer som fenger.
Men vi har innsett at aa ha barn som faar beste karakter i alle fag ikke er det viktigste. Selv fikk jeg gode karakterer pga min disiplinerte innstilling, men naa innser jeg at alle de timene jeg investerte ikke har gitt meg saa mye tilbake i det voksne liv. Jeg tror det beste er aa dedikere seg og gaa i dybden paa det som interesserer deg, det faar man vel mest igjen for senere.
fredag 26. april 2013
Noe dere vil vite?
Naa har jeg liksom truffet veggen litt saann bloggmessig sett...
Er litt tom og vet ikke helt hva jeg skal fylle denne plassen med om dagen.
Saa da kan dere vel hjelpe til litt. Stille noen spörsmaal saa skal jeg svare saa godt jeg kan.
Om alt mulig saaklart, ingenting er for dumt:)
Saa da starter vi SPÖRRERUNDE!!
Er litt tom og vet ikke helt hva jeg skal fylle denne plassen med om dagen.
Saa da kan dere vel hjelpe til litt. Stille noen spörsmaal saa skal jeg svare saa godt jeg kan.
Om alt mulig saaklart, ingenting er for dumt:)
Saa da starter vi SPÖRRERUNDE!!
tirsdag 23. april 2013
Lenge siden
Dagene flyr og vi har vaert opptatt med aa törke snörr fra Sanders ÖRE og ÖYE....
Hjelp, paa denne gutten vil snörret bare ikke komme ut av nesen som hos folk flest, men morer seg med aa finne nye veier.
Det er ikke spesielt moro syns vi som fra tidlig morgen av maa frem med vaske-bort-snörret-kittet vaart. Det bestaar av bomull, vattpinner, timianvann og spröyter med saltvann. Og Sander syns jo ikke det er det spor artig. Og han skriker, ja saa höyt at vi kan si at de store guttene har faatt seg en ny vekkerklokke.
Uff, det har blitt noen turer til lege og vi maa nok til spesialist i mai for en liten utredning. Han er nok det vi kaller et "örebarn" gitt. Jeg er jo helt fortumlet for jeg har jo knapt hatt syke barn og saa kommer denne lille sistemann med en sykehistorie som kvalifiserer for et voksent menneske;)
Alt ordner seg. Vi satser paa at mye saltvann skal gjöre susen i sommer. Det var det beste tipset fra legen. MYE saltvann som renser opp i systemet. Bare saa synd at vi hadde planer om aa henge mye ved innsjöen typ rett utenfor huset... Men ferskvann er visst det verste örebarn kan utsettes for. Lurer paa om det er mulig aa ta med en balje, helle i ferskvann og tilsette en kg salt??? Haha, det hadde jo vaert genialt:)
Saa derfor har det altsaa vaert litt stille her paa bloggen i det siste. En mors bekymringer satte seg i kroppen og jeg har hatt litt vondt i skuldre, nakke etc. Smaating sier noen, men det er lett aa si naar det ikke er dine egne barn. Jeg lider naar barna har det vondt og spes naar de er babyer og ikke kan forklare hvordan de har det.
I dag er det forresten St.Jordi her. Det er jo verdens bokdag ogsaa. St.jordi er nasjonalhelgenen til Catlonia og sammentreffer altsaa med bokdagen. Her feires det stort med bokstands og roseselgere ALL OVER. Det er helt klart en spesiell stemning og vi har roser paa bordet, baade kunstige og ekte og nye böker om Egypt, fugler og insekter samt noe krigshistorie (for Salva) har sneket seg inn i bokhyllene.
Men naa skal jeg krype opp i sofaen og heie paa Barca!!
Hjelp, paa denne gutten vil snörret bare ikke komme ut av nesen som hos folk flest, men morer seg med aa finne nye veier.
Det er ikke spesielt moro syns vi som fra tidlig morgen av maa frem med vaske-bort-snörret-kittet vaart. Det bestaar av bomull, vattpinner, timianvann og spröyter med saltvann. Og Sander syns jo ikke det er det spor artig. Og han skriker, ja saa höyt at vi kan si at de store guttene har faatt seg en ny vekkerklokke.
Uff, det har blitt noen turer til lege og vi maa nok til spesialist i mai for en liten utredning. Han er nok det vi kaller et "örebarn" gitt. Jeg er jo helt fortumlet for jeg har jo knapt hatt syke barn og saa kommer denne lille sistemann med en sykehistorie som kvalifiserer for et voksent menneske;)
Alt ordner seg. Vi satser paa at mye saltvann skal gjöre susen i sommer. Det var det beste tipset fra legen. MYE saltvann som renser opp i systemet. Bare saa synd at vi hadde planer om aa henge mye ved innsjöen typ rett utenfor huset... Men ferskvann er visst det verste örebarn kan utsettes for. Lurer paa om det er mulig aa ta med en balje, helle i ferskvann og tilsette en kg salt??? Haha, det hadde jo vaert genialt:)
Saa derfor har det altsaa vaert litt stille her paa bloggen i det siste. En mors bekymringer satte seg i kroppen og jeg har hatt litt vondt i skuldre, nakke etc. Smaating sier noen, men det er lett aa si naar det ikke er dine egne barn. Jeg lider naar barna har det vondt og spes naar de er babyer og ikke kan forklare hvordan de har det.
I dag er det forresten St.Jordi her. Det er jo verdens bokdag ogsaa. St.jordi er nasjonalhelgenen til Catlonia og sammentreffer altsaa med bokdagen. Her feires det stort med bokstands og roseselgere ALL OVER. Det er helt klart en spesiell stemning og vi har roser paa bordet, baade kunstige og ekte og nye böker om Egypt, fugler og insekter samt noe krigshistorie (for Salva) har sneket seg inn i bokhyllene.
Men naa skal jeg krype opp i sofaen og heie paa Barca!!
onsdag 17. april 2013
Pjatt
Mens de store guttene sykler er Sander opptatt av hvordan han skal komme seg opp og frem her i verden. Han reiser seg opp etter alt og alle og jeg vil egentlig ikke hjelpe han med aa laere aa gaa... Nei, den der "knekke-ryggen"-perioden har jeg faatt nok av med to barn tidligere. Herremann, det finst jo nesten ikke verre ting aa utsette seg for enn aa gaa krumrygget i ukesvis, mens resultatet kan bli et barn som endelig laerer seg aa gaa selv... med armene i vaeret!
Saa dette er bildet er ikke representativt for hva vi driver med om dagen. Jeg er faktisk ganske avslappet og lar han sitte i gresset og spise paa blomster, gnage paa pinner og smatte paa steiner. For man har jo laert seg av eraring at saant faktisk ikke er saa farlig.
Saa paa mange maater er det godt aa vaere 3barns mamma. Saa mye roligere jeg er naa enn naar vi bare hadde Marcus.
Og for ikke aa snakke om mammagrupper da. De föler jeg at ikke faar mye igjen for. Av og til tar jeg med Sander bare for at han skal faa rast fra seg litt. Men naar det blir snakk om at fra 6 mnd MAA man gi barnet ordentlig mat, kjenner jeg at jeg kobler ut litt... Det JEG behöver er ikke en mamma-baby-gruppe fredag morgen, men en mamma-vin/öl- gruppe hver fredag kveld;)
tirsdag 16. april 2013
Morsomme ting sagt av katalanere.
Har dere noen gang hört hvor modige dere er som har faatt 3 barn???
Her sier de det saa ofte paa den maaten.
"Oj, saa modig du er da Heidi".
Jeg syns naa kanskje det er modigere aa faa nr 1 enn nr 3 da. Vet jo liksom litt hva jeg gaar til naar jeg bestemmer meg for aa faa nr 2 og 3. Men med den förste hadde jeg jo lite begrep om hvordan det skulle forandre livet. Dessuten saa syns jeg at modig heller passer paa aa kaste seg ut av fly i 10.000meters höyde, vel og merke med fallskjerm, eller kjöre i ultralight fly med skrantende motor over mayaruinene i Mexico. Men saa har jeg jo faktisk gjort det, saa modig er jeg iallefall:)
En annen morsom ting de ofte sier til hverandre paa gaten er "adeu". Det betyr altsaa "hadet" og jeg syns dette var veldig morsomt ettersom de ikke har sagt hei til hverandre först!!
Men det er jo en grei maate aa si at jeg har faktisk ikke tid til aa snakke med deg naa, derfor sier jeg bare hadet med engang. I Norge har jeg jo opplevd litt for ofte aa si hei til folk og saa vet man ikke om man skal stoppe og snakke... og saa blir det at man ser seg over skulderen og ser om den andre stopper opp. Litt kinkig situasjon...
Nei, naa skal jeg ta de nydusjete störste guttene mine til bordet og skravle om DragonBall og deretter sende dem til sengs under drömmefangeren för jeg setter meg ned med en ny bok!
Her sier de det saa ofte paa den maaten.
"Oj, saa modig du er da Heidi".
Jeg syns naa kanskje det er modigere aa faa nr 1 enn nr 3 da. Vet jo liksom litt hva jeg gaar til naar jeg bestemmer meg for aa faa nr 2 og 3. Men med den förste hadde jeg jo lite begrep om hvordan det skulle forandre livet. Dessuten saa syns jeg at modig heller passer paa aa kaste seg ut av fly i 10.000meters höyde, vel og merke med fallskjerm, eller kjöre i ultralight fly med skrantende motor over mayaruinene i Mexico. Men saa har jeg jo faktisk gjort det, saa modig er jeg iallefall:)
En annen morsom ting de ofte sier til hverandre paa gaten er "adeu". Det betyr altsaa "hadet" og jeg syns dette var veldig morsomt ettersom de ikke har sagt hei til hverandre först!!
Men det er jo en grei maate aa si at jeg har faktisk ikke tid til aa snakke med deg naa, derfor sier jeg bare hadet med engang. I Norge har jeg jo opplevd litt for ofte aa si hei til folk og saa vet man ikke om man skal stoppe og snakke... og saa blir det at man ser seg over skulderen og ser om den andre stopper opp. Litt kinkig situasjon...
Nei, naa skal jeg ta de nydusjete störste guttene mine til bordet og skravle om DragonBall og deretter sende dem til sengs under drömmefangeren för jeg setter meg ned med en ny bok!
søndag 14. april 2013
Alle har vi verdens fineste barn.
Men visst er det slik at vi alle har verdens deiligste og söteste barn...?
Jeg er inget unntak, og sier god natt med dette bildet fra dagen.
.jpg)
Jeg er inget unntak, og sier god natt med dette bildet fra dagen.
.jpg)
lørdag 13. april 2013
Gintonic, trening og Sander.
Her er vi kl 20 i kveld, en fryd aa kunne gaa saa lettkledd til utpaa kveldingen!
Ingenting er som varme solstraaler, saa varme at man faktisk allerede velger aa sitte i skyggen under et tre.
Tenk dere folkens. Disse bildene er fra treningssenteret hvor vi er medlemmer. Den utsikten man har fra styrkerommet er bare helt upaaklagelig !
Til tross for at jeg var ute paa gin-tonic-galeien i gaar (1 drink paa to timer kan vel kalles smaabarnsmor-galei) ble det en liten runde i styrkerommet og paafölgende svömming paa meg i dag. Det er saa herlig naa som Sander ikke protesterer höylytt naar jeg gaar i vei...
Og i kveld sovnet han uten aa ha puppen i munnen, vi gjör stoore framsteg med andre ord.
Han faar ikke bli större naa denne lille karen. Jeg vil bare konservere han som han er naa...
Vil jo ikke at han skal gaa heller, han er bare saa söt der han krabber rundt paa 4. Men oftere og oftere ser jeg han i staaende paa nye steder. Saa jeg blir mer vant med aa se han i den höyden naa.
Litt rart at han snart kommer til aa vandre avgaarde selv. Tenker det blir en megatravel sommer vi gaar i möte med tanke paa at han kan sette av hvor som helst. Han er den typen tror jeg. Her forleden i parken var han plutselig "borte". Han hadde krabbet inn blant lavendelbuskene og satt der full av jord og drit. Akkurat som Adrià. Blir nok en meitemarkplukker han og om jeg ikke tar helt feil:)
fredag 12. april 2013
aktivCatalonia paa facebook!
Herlighet, det tok meg 3 forsök aa skrive facebook jo:) Litt höyt oppe om dagen med alt som skjer med eget firma! Tok det stooore steget og publiserte förste posten paa facebook i morges! Saa naa er vi altsaa paa sosiale medier. vi er ogsaa aa finne paa twitter saaklart;)
Lik oss gjerne (bare dersom du liker oss paa ordentlig altsaa!) eller DEL med dine venner.
Har du ikke besökt hjemmesiden har du linken her: www.aktivcatalonia.com.
Evig takknemlig :)
Her er det nok en gang (ja, jeg er lei av aa si det, men...) örebetennelse paa Sander. Dersom vi gaar til legen VET jeg at hun kommer til aa sende oss ut med en ny resept paa antibiotika.... Vi har ikke saa lyst at lille pjokken skal gaa gjennom sin 4. kur paa litt over en mnd...
Saa vi venter til i morgen med aa se om det slutter aa komme snörr ut av öret. Hvis ikke blir det legen.
Men jeg syns allerede at han ser bedre ut. Jeg ammer paa spreng og lar han faa hvile masse.
Det er nok antibiotikaen selv som har skylden for at han faar betennelser i ett banke kjör. De slaar jo ut immunsystemet hans stakkar. Nei, naa skal han bli frisk en gang for alle. det er bare bestemt.
Lik oss gjerne (bare dersom du liker oss paa ordentlig altsaa!) eller DEL med dine venner.
Har du ikke besökt hjemmesiden har du linken her: www.aktivcatalonia.com.
Evig takknemlig :)
Her er det nok en gang (ja, jeg er lei av aa si det, men...) örebetennelse paa Sander. Dersom vi gaar til legen VET jeg at hun kommer til aa sende oss ut med en ny resept paa antibiotika.... Vi har ikke saa lyst at lille pjokken skal gaa gjennom sin 4. kur paa litt over en mnd...
Saa vi venter til i morgen med aa se om det slutter aa komme snörr ut av öret. Hvis ikke blir det legen.
Men jeg syns allerede at han ser bedre ut. Jeg ammer paa spreng og lar han faa hvile masse.
Det er nok antibiotikaen selv som har skylden for at han faar betennelser i ett banke kjör. De slaar jo ut immunsystemet hans stakkar. Nei, naa skal han bli frisk en gang for alle. det er bare bestemt.
søndag 7. april 2013
Vitenskapelig senter i Barcelona
I gaar var vi paa Cosmo caixa i Barcelona. Det ble en heldag med prinsippene til disse karene + höydepunktet som var regnskogutstillingen saaklart. Salva fikk sterke flashkbacks fra sin tid som tarzan blant slanger, apekatter og pantere. Jeg hadde nok med i denne omgang aa gaa rundt i en "sikret" regnskog. Alle dyr var godt inngjerdet, og skumle fisker i akvarier med nettverk over... Bare noen fugler gikk fritt. "En dag skal VI tilbake til regnskogen, Heidi". Jaja, tenker jeg. Det blir i autentisk krokodilledrakt for min del. Blir jo ikke akkurat mindre pyse med aarene. Bare aa kjöre med bil gjennom Barcelona sliter meg jo nesten ut, og da sitter jeg altsaa i passasjersetet.
Blir ikke lange innlegget dette, Sander er ennaa vaaken og vil ogsaa skrive.
Men, det var toppen og kan anbefales til andre som tar med barn til Barcelona.
Gjerne litt större barn ogsaa som forstaar seg mer paa diverse fysiske prinsipper. Jeg tror jeg er for gammel til aa forstaa noen av disse prinsippen jeg;) Det toget har liksom gaatt for min del. Men uansett er det moro aa trykke paa knapper og se vann som spruter, baller som fyker etc.
Og saa fikk vi forresten hils paa kjaeresten til Adrià da. Fröken Lucy. Veldig varme, snille öyne hadde hun jo iallefall. Og saa trenger hun sikkert ikke saa tjukk vinterjakke.
fredag 5. april 2013
Gutter herjer, jenter tegner.
I gaar hadde vi en liten venn paa besök her hos oss. Han gaar i klassen til Adrià og blir dermed 4 aar i aar.
Jeg tenkte jo at det blir helt greit, for da kan jeg lage lunch stille og rolig for meg selv (vel og merke med Sander rundt föttene!), mens guttene leker med alle lekene til Adrià og Marcus inne paa rommet.
Men den gang ei. Lekene var ikke det spor interessante. Det disse tre guttene dedikerte mesteparten av tiden til var aa herje. Hoppe i sofaen (det faar de lov til hos oss), kaste puter og "denge hverandre".
Hadde det sett slik ut hos en familie med bare jenter? Hva er det som gjör gutter og jenter saa forskellige i maaten de leker paa?
Jeg kom over en artikkel om dette emnet og skal pröve aa forkorte litt om hvorfor gutter nettopp er mer viltre enn jenter, saan helt generelt sett altsaa.
Mange studier viser altså at fra to–treårsalderen begynner gutter og jenter å se på seg selv som ”kjønnede”, de driver med ulike aktiviteter og ikke minst velger barn i økende grad frem til skolealder lekekamerater av samme kjønn. Jeg husker godt da Marcus og Adrià var i 2aars alderen. Da ble det populaert med sverdlek og de var riddere dagen lang...
Dessuten har de alltid vaert veldig bevisst paa hva som er jentete og guttete. Dette har jeg alltid undret meg over siden jeg ikke er spesielt jentete av meg og aldri har markert grenser mellom guttete og jentete farger, leker, etc. Husker en dag jeg var ute og plukket blomster med Marcus da han plutselig utryter at det var en veldig damete aktivitet... Hmm, hvor kom det fra???
Gutter er opptatt av objekter, leker ofte mange sammen, de vurderer ofte adferd i et konkurranseperspektiv og deres relasjoner kan betegnes som ”skulder ved skulder”.
Tell me about it...Jeg syns det gaar i konkurranser hele dagen lang jeg. Förstemann aa spise opp gröten, med aa kle paa seg, jeg saa det först etc,etc...
Hvor ofte har jeg ikke sagt at det viktigste ikke er aa vinne, men aa delta!
Jenter er mer opptatt av allianser, leker få sammen og vurderer ofte adferd ut fra hvilke nære relasjoner som er tilgjengelige. Jenters relasjoner kan også betegnes som ”ansikt til ansikt”. Dette har fått videre forklaringskraft i forhold til hvorfor jenter og gutter lykkes på forskjellige områder i livet og også i forhold til hvorfor gutter og jenters, og menn og kvinners, felles samhandling kan mislykkes. Jenter utvikler sin relasjonelle kompetanse og lykkes senere med sosiale nettverk, men ”mislykkes” (når ikke helt til topps og tjener dårligere) i arbeidslivet.
Gutter derimot utvikler en målrettet samarbeidskompetanse og lykkes senere i arbeidslivet, men mislykkes oftere sosialt, altså faller oftere ut av skolen, havner i fengsel eller begår selvmord".
Disse kulturelle forskjellene kan blant annet undersøkes ut fra biologiske forutsetninger. Störrelsen paa frontallappen i hjernen og forskjeller i stoffskiftenivaa og hormonnivaa er viktige faktorer her.
"I et nøtteskall kan vi si at frontallappen gir riktig atferd i riktig situasjon. Ifølge hjerneforskeren Russell Barkeley, består frontallappens eksekutive funksjoner av refleksjon, forestilling, empati og kreativitet. Hvis det er riktig at fysisk utfoldelse og boltrelek modner frontallappene, skulle denne formen for utfoldelse altså øke barnas evne til å reflektere, forestille seg, vise empati og utvikle kreativ lek."
"Fra treårsalderen og utover engasjerer gutter seg i lekeslåssing fra tre til seks ganger hyppigere enn jenter – en kjønnsforskjell som vedvarer gjennom resten av barndommen."
"Noe av denne forskningen antyder at kjønnsforskjellen i forhold til boltrelek kan henge sammen med at gutter gjennomsnittelig har mindre aktive frontallapper og et høyere testosteronnivå enn jentene. Derfor søker gutter til aktiviteter med større fysisk risikotaking og det kan også forklare det store innslaget av konkurranse i gutters adferd. Boltreleken stimulerer modning av frontallappene og blir dermed ansett som nødvendig for at særlig gutter skal utvikle impulskontroll og empati. En annen forklaring på forskjellen i aktivitetsnivå kan ligge i forskjellen i stoffskiftenivået (hvor raskt vi forbrenner energi) hos gutter og jenter. I perioden frem til fireårsalderen har vi et høyere stoffskifte enn noen annen gang i livet, men det gjennomsnittelig høyeste nivået hos gutter blir litt høyere enn det gjennomsnittelig høyeste nivået hos jenter, og ”toppen” avtar litt senere hos gutter.
(et heller rolig oyeblikk...)
"Boltreleken er en hårfin sosial balansegang, en balansegang som det trengs sensitivitet og selvkontroll for å mestre. Den gjensidige signalutveksling og anerkjennelse innebærer blant annet at man må bruke blikket, stemmen og smilet på en slik måte at ”motstanderen” skjønner at sinnet og aggresjonen som blir spilt ut ikke er reell, og det i en ofte veldig opphetet situasjon. Mye tyder på at jentene er bedre rustet til å mestre denne balansegangen, om det er gjennom tidligere modning, større frontallapper, lavere stoffskifte eller mindre testosteron, og de ”trenger” derfor mindre øvelse."
Saa er det altsaa nyttig med herjing, ja, det meste har jo en god forklaring.
Jeg skulle kanskje herjet mer da jeg var liten for aa utvikle mer empati mot mannen min naar han er syk...! men det er kanskje ikke for sent aa begynne...
Jeg tenkte jo at det blir helt greit, for da kan jeg lage lunch stille og rolig for meg selv (vel og merke med Sander rundt föttene!), mens guttene leker med alle lekene til Adrià og Marcus inne paa rommet.
Men den gang ei. Lekene var ikke det spor interessante. Det disse tre guttene dedikerte mesteparten av tiden til var aa herje. Hoppe i sofaen (det faar de lov til hos oss), kaste puter og "denge hverandre".
Hadde det sett slik ut hos en familie med bare jenter? Hva er det som gjör gutter og jenter saa forskellige i maaten de leker paa?
Jeg kom over en artikkel om dette emnet og skal pröve aa forkorte litt om hvorfor gutter nettopp er mer viltre enn jenter, saan helt generelt sett altsaa.
Mange studier viser altså at fra to–treårsalderen begynner gutter og jenter å se på seg selv som ”kjønnede”, de driver med ulike aktiviteter og ikke minst velger barn i økende grad frem til skolealder lekekamerater av samme kjønn. Jeg husker godt da Marcus og Adrià var i 2aars alderen. Da ble det populaert med sverdlek og de var riddere dagen lang...
Dessuten har de alltid vaert veldig bevisst paa hva som er jentete og guttete. Dette har jeg alltid undret meg over siden jeg ikke er spesielt jentete av meg og aldri har markert grenser mellom guttete og jentete farger, leker, etc. Husker en dag jeg var ute og plukket blomster med Marcus da han plutselig utryter at det var en veldig damete aktivitet... Hmm, hvor kom det fra???
Gutter er opptatt av objekter, leker ofte mange sammen, de vurderer ofte adferd i et konkurranseperspektiv og deres relasjoner kan betegnes som ”skulder ved skulder”.
Tell me about it...Jeg syns det gaar i konkurranser hele dagen lang jeg. Förstemann aa spise opp gröten, med aa kle paa seg, jeg saa det först etc,etc...
Hvor ofte har jeg ikke sagt at det viktigste ikke er aa vinne, men aa delta!
Jenter er mer opptatt av allianser, leker få sammen og vurderer ofte adferd ut fra hvilke nære relasjoner som er tilgjengelige. Jenters relasjoner kan også betegnes som ”ansikt til ansikt”. Dette har fått videre forklaringskraft i forhold til hvorfor jenter og gutter lykkes på forskjellige områder i livet og også i forhold til hvorfor gutter og jenters, og menn og kvinners, felles samhandling kan mislykkes. Jenter utvikler sin relasjonelle kompetanse og lykkes senere med sosiale nettverk, men ”mislykkes” (når ikke helt til topps og tjener dårligere) i arbeidslivet.
Gutter derimot utvikler en målrettet samarbeidskompetanse og lykkes senere i arbeidslivet, men mislykkes oftere sosialt, altså faller oftere ut av skolen, havner i fengsel eller begår selvmord".
Disse kulturelle forskjellene kan blant annet undersøkes ut fra biologiske forutsetninger. Störrelsen paa frontallappen i hjernen og forskjeller i stoffskiftenivaa og hormonnivaa er viktige faktorer her.
"I et nøtteskall kan vi si at frontallappen gir riktig atferd i riktig situasjon. Ifølge hjerneforskeren Russell Barkeley, består frontallappens eksekutive funksjoner av refleksjon, forestilling, empati og kreativitet. Hvis det er riktig at fysisk utfoldelse og boltrelek modner frontallappene, skulle denne formen for utfoldelse altså øke barnas evne til å reflektere, forestille seg, vise empati og utvikle kreativ lek."
"Fra treårsalderen og utover engasjerer gutter seg i lekeslåssing fra tre til seks ganger hyppigere enn jenter – en kjønnsforskjell som vedvarer gjennom resten av barndommen."
"Noe av denne forskningen antyder at kjønnsforskjellen i forhold til boltrelek kan henge sammen med at gutter gjennomsnittelig har mindre aktive frontallapper og et høyere testosteronnivå enn jentene. Derfor søker gutter til aktiviteter med større fysisk risikotaking og det kan også forklare det store innslaget av konkurranse i gutters adferd. Boltreleken stimulerer modning av frontallappene og blir dermed ansett som nødvendig for at særlig gutter skal utvikle impulskontroll og empati. En annen forklaring på forskjellen i aktivitetsnivå kan ligge i forskjellen i stoffskiftenivået (hvor raskt vi forbrenner energi) hos gutter og jenter. I perioden frem til fireårsalderen har vi et høyere stoffskifte enn noen annen gang i livet, men det gjennomsnittelig høyeste nivået hos gutter blir litt høyere enn det gjennomsnittelig høyeste nivået hos jenter, og ”toppen” avtar litt senere hos gutter.
"Boltreleken er en hårfin sosial balansegang, en balansegang som det trengs sensitivitet og selvkontroll for å mestre. Den gjensidige signalutveksling og anerkjennelse innebærer blant annet at man må bruke blikket, stemmen og smilet på en slik måte at ”motstanderen” skjønner at sinnet og aggresjonen som blir spilt ut ikke er reell, og det i en ofte veldig opphetet situasjon. Mye tyder på at jentene er bedre rustet til å mestre denne balansegangen, om det er gjennom tidligere modning, større frontallapper, lavere stoffskifte eller mindre testosteron, og de ”trenger” derfor mindre øvelse."
Saa er det altsaa nyttig med herjing, ja, det meste har jo en god forklaring.
Jeg skulle kanskje herjet mer da jeg var liten for aa utvikle mer empati mot mannen min naar han er syk...! men det er kanskje ikke for sent aa begynne...
onsdag 3. april 2013
Hvorfor velge treleker? Sammenliging mellom plastikk og tre..
(jeg kom over en artikkel av en spansk dame og har oversatt saa godt det gaar...)
Som det fremgår av tittelen, vil jeg gjøre en liten sammenligning mellom to versjoner av et leketøy som pleide å være en klassiker i de fleste hjem
Først vil jeg introdusere deg slik at du får en idé ...
Tilsvarende samme leke i tre.
Naa skal vi sammenligne noen aspekter:
LYD: - Hvis du har sjansen, prøv det. La brikkene falle på gulvet en og en eller forsøk å stable brikkene oppaa hverandre og la dem falle flere samtidig. Lyden av de ulike ringene av tre er fantastisk, ikke bare naar de treffer hverandre, men på diverse forskjellige flater i huset ditt. Videre er det ikke alltid samme lyd, ringene har forskjellig vekt og innflytelse. Barn vil ofte slippe brikkene til bakken for aa observere og lytte til de ulike lydene.
VEKT: - Selv om begge versjonene av leken har ringer i forskjellige størrelser, kan jeg forsikre dere om at det ikke er noen merkbar forskjell i vekt mellom plastringer. Men mellom ringene i tre er forskjellen betydelig. Barna legger merke til det, og sakte viser de sine ferdigheter ettersom de styrker armene og blir mer dyktig med hendene.
STØRRELSE:- Ringene er helt klart annerledes i tre, vanskelighetsgraden øker. Hver har et lite hull i midten, mens dens diameter og vekt endres. Den største er vanskeligere å opprettholde i begynnelsen, men dersom barnet blir frustrert over at de störste ringene er vanskelige aa handtere er den minste ringen, hodet og stjernen i motsetning enklere og mer attraktive.
TEKSTUR: - Varme og kulde, det er hva det føles som når man rører ved tre eller plast. Bare følelsen ved aa haandtere en leke i tre er saa mye mer behagelig og naturlig enn naar man tar paa plastikk.
Jeg tror disse små kommentarene er nok til å formidle et budskap.
Velg å gi leker av tre og forhindre at barna vokser opp i en verden omgitt av plastikk.
Har barna dine masse plastleker eller sverger du til treleker?
Her er det iallefall en salig blanding, men neste gang jeg skal handle til Sander blir det iallefall i tre!
Som det fremgår av tittelen, vil jeg gjøre en liten sammenligning mellom to versjoner av et leketøy som pleide å være en klassiker i de fleste hjem
Først vil jeg introdusere deg slik at du får en idé ...
 | ||
| Fisher Prices klassiske stableleke |
Tilsvarende samme leke i tre.
Naa skal vi sammenligne noen aspekter:
LYD: - Hvis du har sjansen, prøv det. La brikkene falle på gulvet en og en eller forsøk å stable brikkene oppaa hverandre og la dem falle flere samtidig. Lyden av de ulike ringene av tre er fantastisk, ikke bare naar de treffer hverandre, men på diverse forskjellige flater i huset ditt. Videre er det ikke alltid samme lyd, ringene har forskjellig vekt og innflytelse. Barn vil ofte slippe brikkene til bakken for aa observere og lytte til de ulike lydene.
VEKT: - Selv om begge versjonene av leken har ringer i forskjellige størrelser, kan jeg forsikre dere om at det ikke er noen merkbar forskjell i vekt mellom plastringer. Men mellom ringene i tre er forskjellen betydelig. Barna legger merke til det, og sakte viser de sine ferdigheter ettersom de styrker armene og blir mer dyktig med hendene.
STØRRELSE:- Ringene er helt klart annerledes i tre, vanskelighetsgraden øker. Hver har et lite hull i midten, mens dens diameter og vekt endres. Den største er vanskeligere å opprettholde i begynnelsen, men dersom barnet blir frustrert over at de störste ringene er vanskelige aa handtere er den minste ringen, hodet og stjernen i motsetning enklere og mer attraktive.
TEKSTUR: - Varme og kulde, det er hva det føles som når man rører ved tre eller plast. Bare følelsen ved aa haandtere en leke i tre er saa mye mer behagelig og naturlig enn naar man tar paa plastikk.
Jeg tror disse små kommentarene er nok til å formidle et budskap.
Velg å gi leker av tre og forhindre at barna vokser opp i en verden omgitt av plastikk.
Har barna dine masse plastleker eller sverger du til treleker?
Her er det iallefall en salig blanding, men neste gang jeg skal handle til Sander blir det iallefall i tre!
mandag 1. april 2013
Hva som er viktig for barna aa kunne....
Barn i dagens skolesystem blir
ikke forberedt godt for
morgendagens verden.
Da vi var små ble vi utdannet i
et skolesystem som trodde verden ville forbli i
hovedsak den samme, med mindre
endringer i møte. Fokuset i
utdanningen var å gi oss ett ferdighetssett som var
basert på de jobbene var mest etterspurt i 1980, ikke hva som kunne skje på 2000-tallet…
I og for seg er det vel ganske fornuftig når ingen egentlig kan vite hvordan livet kommer til å være 20 år fra nå av… Tenk deg 1980, da personlige datamaskiner fortsatt var ganske nytt, når fakser var cutting-edge kommunikasjonsteknologi, da internett slik vi kjenner det var forbeholdt science-fiction.
I og for seg er det vel ganske fornuftig når ingen egentlig kan vite hvordan livet kommer til å være 20 år fra nå av… Tenk deg 1980, da personlige datamaskiner fortsatt var ganske nytt, når fakser var cutting-edge kommunikasjonsteknologi, da internett slik vi kjenner det var forbeholdt science-fiction.
Vi hadde ingen anelse om hva verden hadde i vente for oss.
Og her er tingen: vi vet fremdeles ikke. Det kommer vi aldri til å gjøre. Vi har aldri vært gode til å forutsi fremtiden, og slik utdanne våre barn som om vi har noen anelse om hva fremtiden vil holde er ikke den smarteste ideen.
Hvordan skal vi da forberede våre barn for en verden som er uforutsigbar, ukjent? Ved å lære dem å tilpasse seg, takle endring, for å være forberedt på noe ved å ikke forberede dem for noe konkret.
Dette krever en helt annen tilnærming til barneoppdragelse og utdanning. Det betyr å forlate våre gamle ideer, og gjenoppfinne alt…
Og her er tingen: vi vet fremdeles ikke. Det kommer vi aldri til å gjøre. Vi har aldri vært gode til å forutsi fremtiden, og slik utdanne våre barn som om vi har noen anelse om hva fremtiden vil holde er ikke den smarteste ideen.
Hvordan skal vi da forberede våre barn for en verden som er uforutsigbar, ukjent? Ved å lære dem å tilpasse seg, takle endring, for å være forberedt på noe ved å ikke forberede dem for noe konkret.
Dette krever en helt annen tilnærming til barneoppdragelse og utdanning. Det betyr å forlate våre gamle ideer, og gjenoppfinne alt…
La oss se på et sett med grunnleggende
ferdigheter som jeg tror barn skal lære, som
best vil forberede dem for
fremtidens verden:
Stille spørsmål. Hva vi ønsker mest for våre
barn, som elever, er å være i stand til å lære på egenhånd. For hvis de kan, så
trenger ikke vi å lære dem alt - uansett hva de trenger
å lære i fremtiden, kan
de gjøre på egenhånd. Det første
trinnet i å lære seg noe er å lære å stille spørsmål. Heldigvis, barna gjør dette naturlig - vårt håp
er å bare oppmuntre til det. En flott måte å gjøre dette på er ved å modellere den. Når
du og barnet ditt møter noe nytt, still spørsmål, og utforsk mulige svar med barnet
ditt. Når han spør spørsmål, belønn barnet
i stedet for å straffe ham (du kan bli overrasket
over hvor mange voksne fraråder avhør).
Løse problemer. Hvis et barn kan løse problemer,
kan han gjøre en jobb. En
ny jobb kan være skremmende for noen
av oss, men egentlig er det bare
et annet problem som skal løses. En ny ferdighet, et
nytt miljø, et nytt behov ... de
er alle bare problemer som må
løses. Lær barnet ditt å løse
problemer ved å modellere enkel
problemløsning, som tillater henne å
gjøre noen veldig enkle på egen hånd. Ikke
umiddelbart løse alle barnets
problemer - la han prøve ulike mulige løsninger, og belønn slik innsats.
Etter hvert vil barnet utvikle selvtillit i sine problemløsende
evner, og så er
det ingenting han ikke kan
gjøre.
Skap prosjekter. Arbeid med prosjekter med ungen din, la ham
se hvordan det gjøres ved å arbeide med deg, så la ham gjøre mer og mer
av seg selv. Etterhvert som han får tillit, la ham
takle mer på egen
hånd. Snart vil hans læring bare være en
rekke prosjekter som han er
begeistret for.
Finne lidenskap. Det som driver oss
er ikke mål, ikke
disiplin, ikke ytre
motivasjon, ikke belønning ...
men lidenskap. Når vi er så spent at vi ikke kan slutte å tenke på noe, vil vi uunngåelig dykke
fullt inn i det, og de fleste ganger
vil vi fullføre prosjektet
og elske å gjøre det. Hjelp
barnet ditt å finne ting han er lidenskapelig om - det er et spørsmål om å prøve en haug av ting,
finne de som interesser han mest, hjelpe henne å virkelig nyte dem. Hele tiden oppmuntre
interessen.
Uavhengighet. Barn bør læres til å stå på egenhånd. Enn
litt om gangen, selvfølgelig. Sakte
oppmuntre dem til å gjøre ting på egenhånd. Lære dem hvordan du gjør det, hjelpe dem å gjøre det, hjelpe mindre, så la dem gjøre sine egne feil. Gi
dem tillit til seg selv ved å la
dem ha en haug med suksesser, og la dem løse
problemer. Når de lærer å være selvstendige,
lærer de at de ikke trenger en lærer,
en forelder, eller en sjef for å fortelle
dem hva de skal gjøre. De klarer seg selv
og kan
finne ut hvilken retning de ønsker å gå.
Å være glad på egenhånd. For mange av
oss foreldre
holder vi våre barn i bånd, noe som
gjør dem avhengige av vår tilstedeværelse
for lykke. Når ungen vokser opp, vil han ikke vite hvordan å være lykkelig uten oss….
Han må umiddelbart få en kjæreste eller venner.
Svikter det, finner de lykke i andre eksterne ting
- shopping, mat, videospill, internett.
Men hvis et barn lærer fra en tidlig alder at han
kan
være glad for seg selv, spille og
lese og tenke, har
han en av de mest verdifulle ferdigheter som finnes. La barna være alene fra
en tidlig alder. Gi dem privatliv, ha stunder
(for eksempel om kvelden) når foreldre
og barn har alenetid.
Medfølelse. En av de mest grunnleggende ferdigheter noensinne. Vi trenger dette
til å fungere godt sammen med andre, å ta vare på andre mennesker enn oss selv, å være lykkelig ved å gjøre andre glad. Vær medfølende overfor barnet ditt til
enhver tid, og til andre. Vis dem empati ved å
spørre hvordan de tror andre
kan
føle, og tenk høyt om hvordan du tror andre
kan føle. Demonstrer ved
enhver anledning hvordan man kan
minske lidelsene til andre når du er i stand, hvordan gjøre andre lykkeligere, hvordan det kan gjøre deg gladere
i retur.
Toleranse. Altfor ofte vokser vi opp i et
isolert område, der
folk er stort sett like (i hvert fall i utseende), og når vi kommer i kontakt med mennesker som er annerledes, kan
det være ubehagelig, sjokkerende, fryktinngytende. Utsett barna
for folk av alle slag, fra forskjellige raser til
ulik seksuell legning til forskjellige mentale tilstander. Vis dem at det ikke bare er OK å være annerledes,
men at forskjellene skal feires, og at
variasjon er det som gjør livet
så vakkert.
Håndtere forandring. Jeg tror dette
vil være en av de mest grunnleggende ferdigheter som våre barn
burde vokse opp med
ettersom verden konstant er i endring.
Det å kunne godta endringen, for
å håndtere endringen, til å navigere flyten
av endringen, vil være et
konkurransefortrinn.
Rigidhet er mindre nyttig i et
skiftende miljø enn fleksibilitet
og flyt. Demonstrer denne ferdigheten for
barnet ditt ved enhver anledning, og vis dem at endringene
er OK, at du kan tilpasse deg, og omfavne nye
muligheter som ikke var der før.
Livet er et eventyr, og ting vil gå galt, slå ut annerledes
enn du forventet, og kanskje sette på vent planer du hadde lagt… - men det er en del av spenningen med det hele.
Vi kan
ikke gi våre barn et sett med data
for å lære, en karriere å forberede seg til når vi ikke vet hva fremtiden vil
bringe. Men
vi kan
forberede dem til å tilpasse seg noe, for å lære noe,
for å løse noe, og om ca 20 år vil de takke oss for det.
Paaskedag.
Altsaa, fins det noe deiligere enn aa krabbe rundt barfot i lunken sand?
Kjenne hvor myk sanden er mot huden, lukten av salt hav som slaar inn, blandet med dufter av herlig lunchmat som freser i pannene rundt paa de forskjellige fortausrestaurantene...
Det er jo naa vi maa nyte max, om noen maaneder er det for varmt.
I gaar hadde vi strandtid, ungene lette etter paaskeegg mellom sand og palmer (!) og vi spiste god mat paa et cooperativ/samvirke.
Noen ganger kjenner jeg at jeg nesten bruser over av entusiasme, jeg bare gaar rundt og sier "oh, saa fint", "saa godt", "er det ikke nydelig..." etc...!
Like glad som et barn med nye sko, som de sier her:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
LinkWithin
