Ojoj, naa er vi inne paa noe.
Dette er jo det store samtaleemnet om dagen da det er mange mennesker som ikke er fornöyd med det spanske skolesystemet...
En liten introduksjon til skolesystemet her:
FRA 3-6 AAR:
Obligatorisk start er ved 6 aar. MEN, de aller fleste skriver inne barna sine fra 3 aar. Altsaa fra 3-aars alder gaar barna i klasser etter alder, har et eget klasserom, en fröken + assistent. Og en slags timeplan...
09:00-09-30 = konversasjon, 09:30-10:30 = matematikk... etc
Men en god del frilek ogsaa, men ikke paa langt naer som i Norge.
De er ute 30-45 min paa morgenen. Da leker de i skolegaarden hvor det stort sett bare er plastleker, plastdukkehus, en sandkasse og noen bildekk. En gang i uken gaar de en liten tur i naeromraadet paa morgenen. Ned til innsjöen, parken, teater eller utstillinger. Men det er jo helt utrolig hvor lite tid de er ute... med saa mye godt vaer som de har her. Men det krever jo ekstra ressurser aa ta med barna ut til naturomraader saa jeg forstaar jo den biten, samtidig som jeg syns det er veldig dumt.
De legger mye vekt og tid paa aa laere barna alfabetet og aa skrive sitt eget navn paa "arbeid" de gjör.
De bruker altsaa 3 aar paa aa forberede barna for den "ordentlige" skolen.
Jeg syns forövrig at det kulturelle utbyttet paa skolen er bra. De har jo mange tradisjoner her og jobber en del med det. Dans, sanger, skuespill og historier. De er flinke aa dyrke dette og holde tradisjoner ved like.
Adrià startet altsaa skolen i fjor höst. Da kom han fra en norsk barnehage og overgangen var litt hard for han. Det var nok ikke bare overgang til skolen, men ogsaa at vi byttet land, han maatte plutselig snakke katalansk, og innrette seg etter et nytt system.
Jeg har alltid tenkt at Adrià passer bedre inn i en norsk barnehage. Han er en gutt som behöver aa vaere mye ute, han elsker aa vende hver en sten for aa se hva som befinner seg under, plukke meitemark og ander insekter. utforske, vaere fysisk. Og ha NOK TID til aa gjöre dette. Jeg tror han fÖler seg ganske begrenset her og ikke faar utfolde seg nok paa egne premisser.
Det er jo nettopp DET man kan föle at det spanske systemet fraröver barna, DEN FRIE LEKEN og muligheten for aa bli kjent med seg selv.
FRA 6 AAR:
Obligatorisk start. Marcus gaar i en standard störrelse klasse paa 26 elever.
Da han startet i fjor höst var alle de andre barna et hestehode fremfor han hva gjaldt lesing og skriving. Dette var saaklart litt hardt for Marcus og han har hatt ekstraundervisning paa 1 time til sammen pr uke for aa komme i kapp. Bare paa et par maaneder hadde han laert seg baade blokkbokstaver og lökkeskrift og lesingen gikk bedre og bedre. Frökenen hans er naa overbevist om at det ikke er nödvendig aa terpe saa mye paa bokstaver fra 3aarsalder. De laerer det likevel saa fort naar de er mentalt klare for det ved 6-aars alder.
I förste klasse har de bare lekser over helgen. Gudskjelov for det. Da er det diktat som gjelder. Paa stensil. I svart og hvitt. Noe saa deprimerende for en 1-klassing. Ingen bok, ingen farger, ingen variasjon. Og diktaten bestaar av noen setninger de skal kopiere paa noen linjer under. + noen regnestykker. Tenk om det i det minste kunne vaert at de fikk skrive noen linjer om hva de hadde gjort i helgen, noe litt mer personlig. Veldig gammeldags om du spör meg.
Jeg savner ogsaa noen böker for aa kunne fölge opp og vise interesse for det de holder paa med i skolen, men de fins visst ikke. De holder bare paa med stensiler dagen lang, og Marcus er mildt sagt fed up allerede av alle papirer. Overgangen til aa sitte saa mye stille har ogsaa vaert hard, han er en gutt som ELSKER aa leke, og har sagt mang en gang at han vil slutte paa skolen og at vi heller kan laere han ting hjemme.
Mange av laererne er enige i at Spania henger etter undervisningsmessig sett og at mange ting burde vaert annerledes. Men det er vanskelig aa endre et system som har bestaatt i mange aar. Og jeg tipper at for mange laerere er det nok komfortabelt aa gjöre som man alltid har gjort.
Pga krisen har de jo en ekstra utfordring. Faerre laerere og mindre ressurser gjör situasjonen vanskeligere.
MEN, til syvende og sist handler det vel egentlig om kreativ tenkning og ikke nödvendigvis saa mye penger for aa endre en situasjon.
Uansett, vi er OK fornöyd med situasjonen saa langt. Jeg mener jo at man selv som forelder har en god del ansvar med aa laere barna sine, og vi forsöker saa godt vi kan aa kompensere for stillesitting og programmert lek/undervisnig med mye frilek og utetid i helgene og ettermiddagene. Det er derfor ingen av barna gaar paa fritidsaktiviteter ennaa.
Paa mange maater er det viktigste med skolen naa at de liker aa gaa der pga venner og den sosiale omgangen med andre barn. Saa er det jo saaklart veldig kjekt om de ogsaa ser at skolen gir dem muligheten for aa fordype seg i temaer som fenger.
Men vi har innsett at aa ha barn som faar beste karakter i alle fag ikke er det viktigste. Selv fikk jeg gode karakterer pga min disiplinerte innstilling, men naa innser jeg at alle de timene jeg investerte ikke har gitt meg saa mye tilbake i det voksne liv. Jeg tror det beste er aa dedikere seg og gaa i dybden paa det som interesserer deg, det faar man vel mest igjen for senere.
1 kommentar:
Kjenner meg igjen fra den gang mine unger var små og vi bodde i Catalunia, så ting har ikke forandret seg stort.
Ungene mine er voksne nå og har senere gått på norske skoler, så vi har fått prøve både det ene og det andre.
Deres opplevelse var at det ikke var så strengt og det var ikke så faste normer i norsk skole. Det var ganske strengt på de spanske skolene, så de fikk kanskje en litt mer avslappet forhold til skole den gang vi flytte til Norge (både på godt og på vondt).
Det er nok ikke lett å finne en skreddersydd skole til barna, iallefall ikke i nœrområdet.
Jeg prøvde den gang vi bodde i Spania og barna var små, å også lœre dem norsk skriftlig og muntlig, men det var lite tid til det siden skoledagene er så lange i Spania.
De var ikke hjemme før i 5 tiden, og da var det ofte utenom skole aktiviteter som også krevde tid.
Helgene ville vi gjerne bruke til å vœre sammen hele familiene, og da var det ofte ut i naturen og nyte det flotte vœre som jo er et STORT pluss her i Spania.
Men heldigvis har de blitt noen flotte unge mennesker med en fin personlighet. De har også fått den ekstra erfaringen det er å ha bodd i et annet land og lœrt to andre språk, både spansk og catalansk.
Legg inn en kommentar