Dagen i gaar var fin.
Og litt slitsom saa klart.
Men det er det jo verdt tross alt:)
Vi gikk en tur ned til naermeste strand, Skjoldabukten, og lekte der og paa Steinerskolen som ligger like ved.
Ungene hadde det helmaks, og Sander hadde det ikke saa verst han heller i baeresjalet.
Jeg tenker alltid at en liten tur "rett ned" eller "rett bort" er helt overkommelig for meg med 3 barn paa slep. Det gaar som regel veldig greit til, men naar vi skal hjem er det litt verre.
Da er ungene trötte, Sander har kanskje vaaknet og gnugger seg i sjalet, jeg er sliten og svett...
Men da er det bare aa motivere. Paa best mulig vis. Da blir det som regel gjemsel langs veien eller förste mann aa se ett eller annet, kjöpe en is paa veien eller prate om noe spennende som gjelder.
I gaar gikk vi vel ut i 12-tiden og var ikke hjemme för i 18-tiden... Da kunne jeg nesten vridd opp tröyen jeg hadde paa meg under sjalet...
Naa er det en ny dag. Salvador jobber sent og vi er alle hjemme for öyeblikket.
Kvelden i gaar var töff da Sander skrek som en stukken gris leeenge. Stakkars. Kolikk tenkte jeg da.
Natten var bob-bob ogsaa. Vi vaaknet i halv 5-tiden og sovnet ikke för rundt kl 6 igjen.
Jaja, kaffe og positive tanker gjelder da.
2 kommentarer:
Koselig! Å dra på tur med tre barn er ikke bare, bare. Jeg føler vi pakker for å flytte bare vi skal en liten tur. Må jo ha med så masse greier.
Lykke til i dag!
Syns foresten det er supert med norsk blogging, litt lettere å lese :)
Legg inn en kommentar