Livet og dagene som gaar!

Jeg lurer paa hvor dagene blir av jeg...! Saann siden sist har vi hatt storfint besök fra Norge, gaatt nydelige turer blandt pinjetraer og blitt bergtatt av vakker og storslaatt  natur, og ikke minst nakenbadere... aesj! Og saa har jeg fylt aar og det ble en dag aa minnes for alltid. Vi tilbrakte dagen paa farten i Empordà, mellom olivenoljesmaking og saltsmaking, löpende rundt blandt ruiner mens vi betraktet Rosesbukten fra et himmelsk utsiktspunkt, deretter smatt vi saavidt innom et 1000-aar gammelt kloster og forestilte oss hvordan livet maa ha vaert for munkene her for saa lenge siden, da piratene truet med angrep fra havet og de maatte gjemme seg i taarnene for ikke aa bli drept...
Akkurat samme natur og omgivelser, men akk saa forskjellige liv vi lever.
Saa bar det ned til vaar favorittlandsby hvor vi hadde forhaandsbestilt mat av en gammel dame som har sluttet med restauranten sin, men som fortsatt leverer mat dersom du kommer og henter paa dören. Saa der kom altsaa karene 8Salva og kompis fra Norge) gaaende med svaere kaseroller og vi visste ikke riktig hvor vi skulle innta dette herremaaltidet; ris med hummer, og ris med hummer og kanari (eller annen sjömat om du vil).
Saa vi gikk til det lokale civic centre og spurte saa pent om vi kunne laane et bord og en liten del av terrassen deres mot at vi kjöpte vin, kaffe og dessert der! Saaklart vi kunne, ikke  noe problem i hele verden. Saa der satt vi, med vinplanter som klatret over taket i takt med at vi spiste oss mette.
 og belaatne. Og ungene var saavidt  innom og tok noen tygg med ris, for deretter aa springe tilbake til banen rett utenfor og spille mer fotball til haaret stod til alle kanter av svette.
Ja, snakker meg om begivenhetsrike dager.

Og saa gaar det jo saa det suser med aktivcatalonia i oktober... jöjemeg. Her kommer det folk for aa vandre, sykle og smake lokale produkter. Veldig moro:)

Naa skal vi straks hente unger her, og saa blir det aa hjelpe til med flytting for noen venner:)
Life is GOOD!!

Independenciaaaaaa!

in-inde-INDE-PEN-DEN-CIAAAAAA!!!

Fantastisk aa se saa vannvittig mange gulkledde entusiaster langs N2...
Hele veien gjennom Catalonia har folk holdt hender og demonstrert fredfullt og vist sitt önske om endelig aa bli anerkjent som en egen kultur, et eget folk med sine egne tradisjoner. Skal det en dag bli virkelighet?

JA!!!
Ungene hadde det toppen og Marcus var typ heiagjengleder som gikk og hoiet "independencià". Han blir stadig vekk mer og mer aapen og utadvendt den gutten der altsaa;)

Om turen i gaar.

Paa en trött dag faar man heller la tankene gaa tilbake til gaarsdagens tur til vulkanene.
Jeg klöp meg i armen og innsaa at det virkelig er tilfellet at vi bor midt i smöröyet for en som er glad i natur og ekskursjoner.
Saa faar det heller vaere med at ekskursjonene ikke blir av de lengste, at svette og skikkelig innsatsvilje for aa naa topper, krater, utsiktspunkt osv faar bli naar ungene er större og lei av aa utforske liv under enhver stei.
Dette innsaa vi heldigvis for lenge siden og naa handler turene mest om at alle skal ha det hyggelig, og at smaa oppdagelser langs veien er det som beriker turen.
Saa i gaar gikk vi langs en maisaaker, hadde familiemesterskap i maiskolbekasting, vi fant vulkansteiner og veide de opp mot vanlige steiner av samme störrelse. Og saa fikk Marcus holde haanden til en veldig gammel mann nede i landsbyen som ikke ville gi slipp paa han og fortalte vitser som vi lo höflig av;)
For noen fine öyeblikk vi hadde..
Og det er saa moro aa se Sander blir större og större for hver dag som gaar. Han stabber jo avgaarde paa sine to smaa bein, valser avgaarde med armene ut til siden for aa holde balansen. Han ville kaste maiskolber han ogsaa, og vi klappet i hendene og heiet paa han til de grader at han tror vel han er en liten konge.

Jeg maa snart skaffe meg et nytt kamera her. Bloggen maa jo ikke bli törrlagt for bilder.
Bare hold ut litt, snart har jeg bursdag:)

Til vulkanene!

Bare en liten svipptur fra la casa havner vi midt i dette frodige vulkanomraadet!
Noen ganger maa jeg nesten klype meg litt i armen for aa fatte at jeg virkelig bor i et saa vanvittig fint omraade som tilbyr alt hva mitt hjerte kan önske seg. Masse fint vaer og saa mange fantastiske uteomraader aa forville seg i.
Til vulkanene:)

Ha en fin dag alle sammen!

Bloggen min deltar i konkurranse hos Supersaver.no

Jeg er en av de utvalge bloggene i konkurransen hos supersaver.no!
Konkurransen gaar ut paa at dere skal lete dere gjennom de 16 utvalgte bloggene og finne gjenstander fra deres tunge pakkede reiseveske.
Det er om aa gjöre aa finne saa mange gjenstander som mulig:)

1.premien er et gavekort paa 5000.- + strandbag og paraply.
Det deler ogsaa ut premier helt til 20.plass.

Saa kom igjen aa delta!

Plutselig faar du deg en gratis ferie, og vet du ikke hvor du vil reise kan vi jo alltids hjelpe deg med det!!

Om skolen og lekser...

Snart er det skolestart igjen for guttene vaare.
Om en uke braker det lös igjen med 2.klasse for Marcus og p4 for Adrià.

Jeg tenkte aa spörre dere der hjemme i Norge litt om nettopp skolegang for barna deres ettersom jeg ikke har noen erfaring med dette.

Da vi kom tilbake til catalonia for 1 aar siden kom marcus rett fra norsk barnehage hvor de saavidt hadde jobbet litt med bokstaver og tall en gang i uken 2 timer om gangen.
Barnehagetanten sa at han laa godt an og hadde god kjennskap til bokstavene allerede. Marcus har aldri vaert veldig opptatt av lesing og skriving saa hjemme la vi ikke mye vekt paa dette heller. Tenkte at det fikk komme etterhvert naar han var mer motivert. Paa den annen side har han alltid vaert veldig glad i böker og vi har lest mye for han. Og historier har vi diktet opp til alle dögnets tider.
Saa kom skolestarten .... det ble en bratt oppoverbakke som han har gaatt oppover med mot i brystet og hodet hevet. Til jul, allerede etter 3 mnd var han blitt ganske saa flink til aa lese og skrive baade med store blokkbokstaver og til og med lökkeskrift. Paa samme tid jobbet de med aa laere seg trykbokstaver, og naa leser han det ogsaa til en viss grad.
2 ganger i uken hadde han ekstraundervisning pga at han laa litt etter de andre. Og det er jo ikke rart naar de helt fra  de er 3 aar jobber med bokstaver og skriver navnet sitt paa alle arbeider de gjör... Og naar de er 5 aar og gaar i det som kalles p5 (altsaa type förskole) kan saa og si alle baade lese og skrive.
Naa skal det sies at frökenen er ganske stolt av Marcus og hans insats og sier at det er helt spektakulaert hva han har laert seg paa saa kort tid! Samtidig har han vaert et meget godt eksempel paa at barn tar dette med bokstaver saa lett naar de naar en viss alder. Det eneste de behöver er et lite spark bak og saa gaar det nesten av seg selv... For ikke aa snakke om at de har en helt annen motivasjon naar det er 6 aar enn naar de er 3.
Jeg husker saa godt at Adrià kom graatende hjem en dag fra skolen for han hadde stavet navnet sitt feil. Han hadde stokket om paa bokstavene og fröken irettesatte han... Herregud, hva er det for grunn for at mitt barn skal komme trist hjem fra skolen. Og snakk om aa ta brodden av interessen for laering.

Og saa dette med lekser da...
Hver fredag kommer Marcus hjem med en stensil (ikke en bok engang...) i svart og hvitt som inneholder en diktat og noen regnestykker nederst paa siden. Drittkjedelige greier etter hans oppfatning. og jeg kunne vel ikke vaert mer enig. Hele helgen gaar med til aa tenke paa dette arket som skal fylles ut og leveres tilbake mandag morgen. Og ikke syns jeg det passer aa gjöre det fredag ettermiddag. Det er jo helg! Og lórdag finner vi alltid paa noe, stikker ut, treffer venner, gaar paa tur... Og dagen forsvinner jo saa fort. Söndag er liksom hviledag eller enda en lekedag om vi spör Marcus.
Det passer liksom aldri aa gjöre disse leksene og spesielt dumt syns jeg det er aa gi lekser til saa smaa barn som ennaa ikke er saa ansvarsfulle og som setter seg ned med dette uten at noen maser.
Og da blir det bare et mas fra oss foreldre. Det blir noe negativt som bare maa gjöres.
Jeg vet ikke helt hva laererne tenker om disse leksene jeg. Enn saa lenge virker det bare som et daarlig tidsfordriv...
Helst vil vi vel at barna vaare skal tenke paa skolen som noe kjekt, at de har lyst aa gaa dit, treffe venner, laere om spennende ting, og heller ha tid til aa reflektere over det de har laert paa skolen naar de ikke er der. Ha tid til aa tenke over, filosofere, snakke med foreldrene om det som opptar dem, ha familietid...

Mange studier viser at barn som gjör lekser i veldig lav alder faktisk ikke faar noe utbytte av dette. Lekser er mer hensiktsmessig fra ungdomskole og oppover, men da ogsaa i adekvate mengder.

I sommer har vi hatt en liste hengende paa kjólesskapören med lekser fra skolen... Vi har vel knapt gjort en eneste. Men vi har lest mye sammen og noen tegneserier har han lest selv. I sitt eget tempo. det er viktig nettopp det der med sitt eget tempo.
Det er saa mange barn som lever liv med voksnes tempo. de laerer seg saa mange ting allerede som 3-aaringer, og vi er saa stolt over alt de kan. Saa glemmer vi at "den söteste og beste frukten er den som faar ta seg god tid til aa modnes...". Noe aa tenke over i disse dager.

Legg gjerne igjen en kommentar om deres opplevelser av lekser og skolegang. Er veldig nyskjerrig paa den norske varianten:)