Paa en trött dag faar man heller la tankene gaa tilbake til gaarsdagens tur til vulkanene.
Jeg klöp meg i armen og innsaa at det virkelig er tilfellet at vi bor midt i smöröyet for en som er glad i natur og ekskursjoner.
Saa faar det heller vaere med at ekskursjonene ikke blir av de lengste, at svette og skikkelig innsatsvilje for aa naa topper, krater, utsiktspunkt osv faar bli naar ungene er större og lei av aa utforske liv under enhver stei.
Dette innsaa vi heldigvis for lenge siden og naa handler turene mest om at alle skal ha det hyggelig, og at smaa oppdagelser langs veien er det som beriker turen.
Saa i gaar gikk vi langs en maisaaker, hadde familiemesterskap i maiskolbekasting, vi fant vulkansteiner og veide de opp mot vanlige steiner av samme störrelse. Og saa fikk Marcus holde haanden til en veldig gammel mann nede i landsbyen som ikke ville gi slipp paa han og fortalte vitser som vi lo höflig av;)
For noen fine öyeblikk vi hadde..
Og det er saa moro aa se Sander blir större og större for hver dag som gaar. Han stabber jo avgaarde paa sine to smaa bein, valser avgaarde med armene ut til siden for aa holde balansen. Han ville kaste maiskolber han ogsaa, og vi klappet i hendene og heiet paa han til de grader at han tror vel han er en liten konge.
Jeg maa snart skaffe meg et nytt kamera her. Bloggen maa jo ikke bli törrlagt for bilder.
Bare hold ut litt, snart har jeg bursdag:)
1 kommentar:
Høres ut som en fin tur :)
Østmarka ligger rett bak huset vårt og vi prøver å bruke skogen så mye som mulig. På søndag lot vi guttene lede vei i skogen, langt vekk fra sti og gangveier. Veldig spennende å trakse midt i tjukke skogen. Tur på barnas premisser, sånne turer skal vi ta flere av. :)
Legg inn en kommentar