Da har jeg gaatt, om ikke i pilgrimenes fotspor, saa i alle fall like ved. Fra vaar lille landsby til Carrion. Bare blaa himmel og gule aakrer. Alene.
Maatte bare dele sti med masse insekter av typen uhyggelig store, men er glad saa lenge jeg slapp aa hilse paa verken slange eller ulv.
Én million solsikker hilste meg med böyd hode der jeg steg frem som Castillas prinsesse; store kafésolbriller, bestefars straahatt, salomonsko og Marimekko ryggsekk. Saa vel mer ut som et fugleskremsel enn noe annet...
Uten tv har dögnet uendelig mange timer og her föles dagene virkelig lange. Ikke fordi jeg kjeder meg, men det er uvanlig aa ha saa mye tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar