(För vi fikk besök av tysk/norske venner med barn)
Kjempekjekt at mor fikk snakket av seg med voksne...
Ikke fullt saa kjekt at hele nedeetasjen ble bombet i mellomtiden. Boller gnidd inn i teppet, flyttkartonger tömt for innhold, smaalegoen helt utover...
Jeg og ungene har naa ryddet og ryddet, og jeg har syntes litt synd paa meg selv som har litt aa stri med denne maaneden.
Samtidig tenker jeg at det ikke er riktig dag aa syntes synd paa seg selv.
Saa jeg tenker paa ALLE de der ute som lider ekstra mye i dag paa 1-aars dagen for massakren i Oslo og Utöya...
Vi glemmer aldri.
1 kommentar:
Uff - håper du fikk fortalt ungene at det ikke må gjentas - ellers kan det bli hektisk for deg. Ikke sikkert de var klar over hvor mye ekstra arbeide det blir på deg.
Legg inn en kommentar