Det har vaert en syk helg. Tenk, er det virkelig sant? Jeg satt og graat foran tv paa lördag. Hvordan kan noen vaere saa bunnlös OND???
Timer har gaatt med foran tv'en. Og det som gjör meg kvalm er aa tenke paa at vi aldri kan beskytte barna vaare 100%. Det er noe av det "verste" med aa faa barn syns jeg....
Lördag kveld var jeg ute med noen venninner, det var saaklart en veldig rolig kveld ute. Alle hang ved den blaa steinen, tente lys, skrev og leste hilsner, holdt rundt hverandre. Det var saa vakkert og stemningsfylt.
I dag var det klart for fakkeltog. Jeg hentet ungene i byen da Salva gikk paa jobb og vi bestemte oss for aa bli. Vi gikk först paa Bergen Kunstindustrimuseum hvor de har utstillingen "brukbart" om retrodesign. Kult.
Ungene digget de store salene og löp omkring. Saa ingen skilter merket "löping forbundt"...!
Jeg sugde til meg inspirasjon i de rare lampene laget av gamle kassetter og donut-puffer. Og den kuleste dörklokken laget at to vinglass...
Etter det gikk vi til skattkammeret (som vi kalte det) hvor de hadde mange gamle gjenstander laget av sölv. Smaa skaaler formet som vikingsskip, tekanner og punsjboller... Marcus lurte paa om vi kanskje kom til aa se noen 4-tutede tekanner. Men ei.
Fakkeltoget ble det ikke saa mye av... Det var rimelig mye forsinket og med to brautende barn i folkemassen synes jeg det passet seg bedre aa se det hele utenfra. Saa vi kom oss ut og fikk det med oss etterhvert. For et hav av blomster, fakler og flotte folk. Helt utrolig oppslutning og respekt for de vi har mistet...
Utfordringen kom da vi skulle hjem omsider... Politiet hadde glemt aa omdirigere trafikken saa bussen fikk totaltstans og kom ingen steder. "Vi kan bli staaende et par timer" var beskjeden fra sjaafören. Etter at Marcus hadde danset poledance en stund og Adrià endelig fikk levert dagens i bleien tok jeg saken i egne hender og vi kom oss av bussen.
Turen paa toalettet paa busstasjonen ble lattermild da vi alle 3 var der inne samtidig, og guttene hadde det moro med aa slaa av lyset da jeg satt paa do. Vanskelig aa vaere streng i stemmen naar man egentlig syns alt er dritkomisk. Det stod en hel skare med folk med smil om munnen utenfor doen da vi kom veltende ut omsider.
Vel, saa kom vi oss hjem til slutt. Adrià sloknet likesaagreit paa bussen mens Marcus`tanke paa pappas linsegryte holdt han vaaken hele veien hjem.
Jepp, dette ble langt og bildelöst.
Kommer sterker tilbake med bilder senere.
Nightynighty.
3 kommentarer:
WOW for en dag det høres ut som du har hatt!!!;-)
Det som har skjedd er ufattelig og vondt - jeg husker så godt hvor uvirkelig det virket for snart 10 år siden, og det er skremmende å si at det syns jeg nå også - enda det er så mye nærmere!!!
Jeg har en finsommer, men merker at sosialt sett går jeg glipp av noe - hjemme bor vi mere der alle er i juli, mens her har alle vært på ferie med sin lille familie - hadde jeg ikke jobbet hadde jeg nok gått på veggen OG merker veldig godt at hun som er flinkest å ta seg av meg er på ferie akkurat nå;-) Den norske sommeren har jeg ikke noe problem med!! MEN jeg vet jo at jeg skal ned til alt for mye varme i august, så det blir vel forskjellen...
Klem til deg og dine!!
Fint skrevet om deres dag. Det er ikke så lett å legge til bilder om dagen heller liksom, men jeg syns det er litt fint å tenke seg bildene i hodet også jeg da! Ler litt når jeg tenker på dere tre inne på doen;) man har også godt av å le litt i disse tider!!
Det med barna er jeg helt enig i. Vi kan ikke beskytte dem, bare håpe at noe slikt aldri skjer dem!
God klem fra størstepia
Enig med deg at det som skjedde er noe av det verst tenkelig som kan skje - og jeg orker ikke tenke tanken om at det kunne ha skjedd en av mine.....
For en dag dere hadde - og alvorligtalt så trenger du ikke bilder til den fortellingen, for jeg kan så levende se det for meg alt sammen. Vi som har hatt små barn har alle opplevd noe lignende.
Legg inn en kommentar