"mamma, kan du gi meg en saks?" sa Adrià til meg i gaar da jeg var litt distrahert med Sander. Jeg saa jo at han stod med ett papir i haanden og tenkte at han skulle klippe i det...
Men, nei. Resultatet ser dere jo!
"Luggen var saann i veien for öynene!".
Han er og blir en praktiker denne gutten her;)
Blir nok en tur til frisören i dag for aa stusse kantene litt, haha.
2 kommentarer:
Oooppppsss !
Godt det var panneluggen og ikke noe annet han satte saksen i - for tross alt håret vokser jeg fort ut igjen.
Da jeg var liten har jeg blitt fortalt at jeg satt stille og rolig i nydelig sommerkjole med sløyfe i håret og var prinsessen i gresset - da en annen liten jente hadde funnet en saks og klippet både sløyfen og håret av meg.
Det var nok piggsveis i noen uker, og så var alt glemt - hihihi...
Ho ho....gjett om dette er alle foreldres mareritt. Og de fleste vil få med seg denne erfaringen, om man kan kalle det det.
Datteren min har verdens flotteste hår, med masse krøller (hun bruker rettetang :( ) og alle kommenterer hvor flott det er, og at de kunne ønske seg det selv.
Sønnen klarte å klippe av mange krøller, da hun var lita, for da var det nok til alle, som han sa.
En gang jeg var i dusjen, hadde hun også klippet lugg på seg selv. Og lugg og stort, krøller hår, fungerer ikke bra ihop.
Trøsten er at det vokser ut igjen. Lykke til med sønnens nye sveis.
Legg inn en kommentar