Om skolen og lekser...

Snart er det skolestart igjen for guttene vaare.
Om en uke braker det lös igjen med 2.klasse for Marcus og p4 for Adrià.

Jeg tenkte aa spörre dere der hjemme i Norge litt om nettopp skolegang for barna deres ettersom jeg ikke har noen erfaring med dette.

Da vi kom tilbake til catalonia for 1 aar siden kom marcus rett fra norsk barnehage hvor de saavidt hadde jobbet litt med bokstaver og tall en gang i uken 2 timer om gangen.
Barnehagetanten sa at han laa godt an og hadde god kjennskap til bokstavene allerede. Marcus har aldri vaert veldig opptatt av lesing og skriving saa hjemme la vi ikke mye vekt paa dette heller. Tenkte at det fikk komme etterhvert naar han var mer motivert. Paa den annen side har han alltid vaert veldig glad i böker og vi har lest mye for han. Og historier har vi diktet opp til alle dögnets tider.
Saa kom skolestarten .... det ble en bratt oppoverbakke som han har gaatt oppover med mot i brystet og hodet hevet. Til jul, allerede etter 3 mnd var han blitt ganske saa flink til aa lese og skrive baade med store blokkbokstaver og til og med lökkeskrift. Paa samme tid jobbet de med aa laere seg trykbokstaver, og naa leser han det ogsaa til en viss grad.
2 ganger i uken hadde han ekstraundervisning pga at han laa litt etter de andre. Og det er jo ikke rart naar de helt fra  de er 3 aar jobber med bokstaver og skriver navnet sitt paa alle arbeider de gjör... Og naar de er 5 aar og gaar i det som kalles p5 (altsaa type förskole) kan saa og si alle baade lese og skrive.
Naa skal det sies at frökenen er ganske stolt av Marcus og hans insats og sier at det er helt spektakulaert hva han har laert seg paa saa kort tid! Samtidig har han vaert et meget godt eksempel paa at barn tar dette med bokstaver saa lett naar de naar en viss alder. Det eneste de behöver er et lite spark bak og saa gaar det nesten av seg selv... For ikke aa snakke om at de har en helt annen motivasjon naar det er 6 aar enn naar de er 3.
Jeg husker saa godt at Adrià kom graatende hjem en dag fra skolen for han hadde stavet navnet sitt feil. Han hadde stokket om paa bokstavene og fröken irettesatte han... Herregud, hva er det for grunn for at mitt barn skal komme trist hjem fra skolen. Og snakk om aa ta brodden av interessen for laering.

Og saa dette med lekser da...
Hver fredag kommer Marcus hjem med en stensil (ikke en bok engang...) i svart og hvitt som inneholder en diktat og noen regnestykker nederst paa siden. Drittkjedelige greier etter hans oppfatning. og jeg kunne vel ikke vaert mer enig. Hele helgen gaar med til aa tenke paa dette arket som skal fylles ut og leveres tilbake mandag morgen. Og ikke syns jeg det passer aa gjöre det fredag ettermiddag. Det er jo helg! Og lórdag finner vi alltid paa noe, stikker ut, treffer venner, gaar paa tur... Og dagen forsvinner jo saa fort. Söndag er liksom hviledag eller enda en lekedag om vi spör Marcus.
Det passer liksom aldri aa gjöre disse leksene og spesielt dumt syns jeg det er aa gi lekser til saa smaa barn som ennaa ikke er saa ansvarsfulle og som setter seg ned med dette uten at noen maser.
Og da blir det bare et mas fra oss foreldre. Det blir noe negativt som bare maa gjöres.
Jeg vet ikke helt hva laererne tenker om disse leksene jeg. Enn saa lenge virker det bare som et daarlig tidsfordriv...
Helst vil vi vel at barna vaare skal tenke paa skolen som noe kjekt, at de har lyst aa gaa dit, treffe venner, laere om spennende ting, og heller ha tid til aa reflektere over det de har laert paa skolen naar de ikke er der. Ha tid til aa tenke over, filosofere, snakke med foreldrene om det som opptar dem, ha familietid...

Mange studier viser at barn som gjör lekser i veldig lav alder faktisk ikke faar noe utbytte av dette. Lekser er mer hensiktsmessig fra ungdomskole og oppover, men da ogsaa i adekvate mengder.

I sommer har vi hatt en liste hengende paa kjólesskapören med lekser fra skolen... Vi har vel knapt gjort en eneste. Men vi har lest mye sammen og noen tegneserier har han lest selv. I sitt eget tempo. det er viktig nettopp det der med sitt eget tempo.
Det er saa mange barn som lever liv med voksnes tempo. de laerer seg saa mange ting allerede som 3-aaringer, og vi er saa stolt over alt de kan. Saa glemmer vi at "den söteste og beste frukten er den som faar ta seg god tid til aa modnes...". Noe aa tenke over i disse dager.

Legg gjerne igjen en kommentar om deres opplevelser av lekser og skolegang. Er veldig nyskjerrig paa den norske varianten:)