Hei, eller forresten, jeg tar heller en spansk én; Hola!

Saa, her befinner jeg meg altsaa, paa den nordlige spanske villkysten Costa Brava. Nesten like ukjent for nordmenn som en brunostskive for en spanjol.
Mens de fleste nordmenn koser seg i "Torkjellvika" paa solkysten, koser jeg meg med mer autentisk spansk, ehe catalansk miljoe i nord. For her er det ikke my ejeg faar praktisert norsk... De fleste utlendinger jeg treffer paa er "spanjoler"... For det er jo litt slik de blir sett paa her. Dere vet, Catalunya vil jo ha uavhengighet...Men naa skal vi ikke diskutere politikk, saa nok om den saken!

Grunnen for at jeg befinner meg her er at jeg ble sjarmert i senk av en catalansk fiskehandler paa det beromte (og etterhvert beryktede) fisketorget i Bergen sentrum. Som min far beskriver det: Jeg kom hjem baade med fisk og kjaerlighet i blikket:).

Latinoene er jo kjent for aa vaere lidenskapelige og romatiske av seg, og det hoerer til historien at noen dryge mnd senere hadde den evigvoksende klumpen i min mage endelig konkretisert seg i form av verdens nydeligste halvmeter; Marcus!
Stakkars liten, han ble foedt da Bergen skrev nedboersrekord etter nedboersrekord hoesten 2006...Etter 3 mnd med konstant andehud og "tenke positivt"-taktikker, (i form av 15 min meditasjon paa stuegulvet med oljehyret ved min side og en unge saa vidt synlig i en voldsomt emballert babybag) tok vi endelig den store avgjoerelsen.

Vi hadde saavidt svelgt unna svineribbe og akevitt foer vi vendte nesetippene sydover til det nordlige Catalunya, naermere bestemt provinsen Girona og den idylliske smaabyen Banyoles, ca 1 1/2 times kjoering fra Barcelona, for aa proeve oss som "catalanere".

Det skulle bli spennende aa se hvordan overgangen ville bli fra gummistoevler til sandaler, fra innevaer til utevaer, fra eldhusroekt faarepoelse til 1.klasses serrano-skinke, fra Synneove Finden-hvitost til Manchego, fra saft (riktignok hjemmelagd blaabaersaft; den skal du ha mamma!) til Riero de Duero og Rioja-viner til lunch...
Mistankene mine var sterke... om at overgangen skulle bli uhyre enkel og meget velkommen!
Ingenting slaar saa gode raavarer i deres rette omgivelser! Det er som med brunosten; ingenting smaker vel bedre paa paaskefjellet enn brunostskiva. Men det blir aldri det samme med svett brunost paa stranda i Alicante... Saann er det bare!