Selv om det er herrrrrlig med helg er det ogsaa litt ekstra tungt naa for meg siden Marcus er slik en liten mammagutt! Fra han vaakner om morgenen er det" mamma, kom hit, mamma!" hele tiden! Og det er herlig, det er ikke det... Men noen ganger skulle jeg oenske han var bare litt mer pappagutt liksom! Noen som forstaar hva jeg mener? Skulle oenske jeg kunne gaa paa toalettet i fred naa, men det er nesten garantert at han staar der i doeraapningen etter noen sekunders mammafravaer og lurer paa hva jeg holder paa med!!
Men jeg er jo bare "verdens beste mamma" som Salva sier. Det vil si; han syns nesten jeg gjoer litt vel mye for aa tilfredsstille Marcus. Jeg er hele tiden med paa leken og deltar aktivt i alt som M foretar seg. Det kan kanskje bli litt mye av det gode? S er mye mer avslappet og lar M leke mer for seg selv. Vi er litt ulike der, jeg syns jo ogsaa det er en stor glede aa leke med M paa gulvet, lese boeker, tegne, bake (selv om det innebaerer vasking av gulv etterpaa...), you name it, I'm in!
Naa foer nestemann blir foedt boer vi kanskje tenke gjennom dette igjen. Jeg vil jo automatisk bli mer med beibi og Marcus og Salva skal jo liksom bli det nye "radarparet". Haaper bare M kan akseptere den nye situasjonen og at han syns det blir ok aa vaere mer med pappa naa som mamma blir opptatt... Regner med litt sjalusi i begynnelsen da. Selv satt jeg nesten oppaa min egen lillebror da han ble ammet, og mamma maatte bruke albuen for aa holde meg paa avstand saa bror skulle faa nok melk! Stakkar'n!