onsdag 8. juli 2009

Om menn vi kan ha oss frabedt...

Siden Banyoles er en ganske liten by er det heldigvis slik at man ofte stöter paa folk man liker (skjedde et par ganger paa markedet i dag og da faar jeg jo pratet av meg litt som jo er hyggelig!) , men desverre ogsaa saapass lite at man ofte stöter pa folk man IKKE vil treffe. Som i dag. Aah, det er en mann her i byen som jeg har faatt helt opp i vrangstrupen. Traff han for förste gang for noen uker siden paa butikken. Jeg stod ved melkeavdelingen og lasset med meg varer fra hyllen da han plutselig spör om de er mine disse to guttene jeg har med meg? Jo, svarer jeg, de er mine ja! Og med et stort stolt smil. Aah utbryter han, jeg har visst ikke latt tiden gaa fra meg nei som har faatt to barn saa tett. Neeeei, sier jeg litt usikker paa hva han vil... Saa sier han at jeg nok liker aa ...., ja dere vet hva jeg mener! FY FLATE saa frekt! Jeg ble helt stum jeg. Det sier han der midt i butikken ved melken og kunder rundt omkring. Huff, jeg blir flau og irritert paa saanne folks vegne. Skulle önske catalanen satt litt bedre saa skulle jeg nok lirt av meg noen kraftige gloser som han sent skulle glemme, det er bare det at jeg fremdeles komme til litt kort naar det gjelder slike uttrykk. Kanskje jeg skulle tatt et böllekurs paa catalan???



Naa traff jeg han igjen paa markedet og saaklart kom han mot meg og saa noe om mama guapa... Herregud, jeg faar fnatt av han. Det er saa ekkelt med saanne menn som ikke klarer aa komme med et kompliment paa en ordentlig maate, men som bare slenger ut kommentarer paa en slibrig maate. Jeg blir absolutt takknemlig og smigret for komplimenter gitt paa rett maate, men det faar da vaere grenser.

2 kommentarer:

Vigdis sa...

Hallooo? Er det mulig? Enkelte skulle hatt munnkurv!

Anne Mette Lie sa...

For en drittsekk! ARG!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails