Det er litt stille fra denne kanten om dagen. Og det betyr ikke annet enn at livet er hektisk:) Jeg syns vi flakser fra det ene til det andre. Men en gutt paa skolen som skal bringes kl 09, hentes igjen kl 12, tilbake kl 15 og hjem igjen kl 17...puh... er det mye logistikk. Og det i tillegg til en baby i huset:)
Men det gaar da veldig bra!
Vi koser oss med litt juleforberedelser selv om jeg sliter litt med aa faa mannen i julestemning... Er det bare damer som bryr seg om jul egentlig? Eller sitter deres menn med dere rundt bordet og lager julekort og annet stasj og syns det er dödskult aa lage pepperkaker?!
Min manns unnskyldning er at han er catalaner og de har ikke for vane aa vaere FOR begeistret eller vant med storstilt dekorering av hus og hjem, i tillegg til baking av syv sorter julekaker.
Saa her drar jeg mye av lasset selv i aar gitt. Vi faar se hvor mye jul det blir av det etterhvert. Noe juletre blir det nok ikke ettersom vi reiser til Norge. Dessuten er det ikke vanlig med tre her. Noen hushold har det, men de fleste drar bare det 1/2 meter höye plastikktreet ut av boden, ferdig pyntet fra i fjor... Not so charming:(
Jaja, kalendergaver har vaert populaert saa lang i vertfall. I dag fikk Marcus et isoporfly som flyr veeeeldig bra. Det var stas. Vi har vaert i parken og pröveflydd (ingen vaate marker her nei!).
Jeg kjöpte det paa kreativmessen i helgen.
Adrià er en liten luring om dagen og gaar stadig mot det forbudte. Han skjuler seg virkelig bak en ytterst söt fasade, men det er sikkert som morgendagen at han er en liten rakkar. Og han vet naar han skal til aa gjöre noe galt. Da sitter han liksom aa ser bort paa oss först for aa se reaksjonen vaar, og saa gaar han for det. Blomsterpottene paa balkongen har faatt seg en runde i dag.
I dag blir det playdate med Marcus' venner etter skolen. Vi skal hjem til en av hans venninner sammen med 3 andre barn. Det blir sikkert knall.
Jeg gleder meg vertfall. Syns alltid det er saa kjekt aa komme hjem til folk og se hvordan de har det.
Naa skal jeg sette meg ned med YouTube'n igjen og se om jeg endelig forstaar meg paa hvordan man hekler en lue... Yeah... Jeg pröver aa innprente hjernen min med et nytt mantra: Det er prosessen frem til maalet som er den beste..., ikke aa naa selve maalet, for da ser man ser bare om etter et nytt.
Saa altsaa, jeg skal sette meg ned og nyyyyte prosessen:)