Gaarsdagens grilling...

Dette er ikke et inlegg hvor jeg skal fortelle om hvor god biff jeg grillet i gaar, men heller at JEG SELV ble grillet! Paa den lokale private skolen her i Banyoles... Ja for der var det nemlig dags for spoerretime og de heldige utspurte denne gangen var immigranter i Banyoles. JA, og jeg er jo faktisk en immigrant:)
Min kjaere soete og slik jeg NAA kjenner henne ogsaa LURE venninne Maria er jo laerer paa denne skolen "Casa nostra" (som til forveksling ligner veldig paa uttrykket "cosa nostra", men som til gjengjeld IKKE har noe med mafiavirksomhet aa gjoere!) Da hun spurte meg saa pent for noen uker siden om jeg kunne tenke meg aa stille opp la hun det frem slik at det kom til aa vaere noen BARN (da tenker jeg typ 7-aaringer jeg!) som skulle sitte pent ved pultene sine og stille noen spm til oss som hvilken mat liker du, hvilken fotballspiller syns du er soet, hvorfor har du saa lyst haar, har du kjaereste, liker du is, etc,etc. Saa jeg sa jo JA jeg...
Saa helt inntil i gaar har jeg forholdt meg ganske rolig og klart aa holde sceneskrekken paa ganske god avstand... Men da vi spiste lunch igaar kom det vist frem at denne Maria jobber jo paa ungdomsskolen... WHAT??? Angst, angst... jeg liker jo ikke aa snakke offentlig til folk over 10 aar...! Hehe:) Huff aa huff. Naa var det visst ingen vei tilbake....! Plutselig fikk jeg visst litt vondt i magen,??!?!! Tenk om de kom til aa spoerre meg ut om politiske forhold og om vikingehistorie? SHIT! Det der grunnfaget jeg har i baade historie og sammenlignende politikk er jo saant jeg bare kan skryte av til 7-aaringer som man kan tvinne rundt lillefinger'n.
Vel, jeg tenkte at jeg uansett kunne skylde paa spraakproblemer og si at nei, det der blir ALTFOR vanskelig aa forklare med det lille ordforradet jeg har i catalan. Saa da faar jeg heller komme tilbake neste aar naar catalanen er bedre (og jeg har nilest vikingehistorie med mer...!)
Da jeg gikk opp trappene til klasserommet kjente jeg pulsen steg, og det var ikke bare pga at jeg gikk i trappen. Den hoye pulsen vedvarte og jeg kjente meg litt saann smaasvett i pannen og litt overalt egentlig... Da jeg stakk hodet inn i klasserommet var det klart for sannhetens oyeblikk: 30 stk vitebegjaerlige 15-16 aaringer som satt i ring med kulepenner og stive skriveblokker til aa notere ned alt det kloke jeg og en kineser og en marokkaner kunne klare aa lire av oss i loepet av to timer...Djeez tenkte jeg men klarte da aa lire av meg et lite smil for aa bryte isen som foeltes som en 2 km dyp isbre.
Saa var spoerretimen igang og jeg var saaklart foerstemann ut. Jeg maatte forklare hvorfor jeg var kommet hit, for hvilke grunner og om ikke Norge var et mye bedre land med mye hoyere levestandard. Joda, det gikk jo ganske bra, foerste runde var jeg litt beskjeden og det ble et ganske saann kort og konsist svar. Etterhvert naar jeg kjente meg litt varmere i troyen (bokstavelig talt! ) kunne jeg til og med toyse litt med dem og fortelle saa ekkelt jeg syns det var aa spise smaa sardiner, med masse bein og hodet paa, og aa spise dem bare med hendene. De syns ogsaa det var veldig rart at vi ikke er like mye for familien som her. At venner er utrolig viktig for oss, selv etter at vi faar egen familie. Ogsaa at jeg hadde reist hjem til Norge for aa gaa paa festival og treffe venner istedenfor aa besoeke familien var jo nesten helt uhoert...
Faktum er at jeg egentlig koste meg litt jeg paa denne konferansen. Jeg tror naa jeg endelig har kommet litt over denne sceneskrekken jeg har hatt saa og si hele livet. Det var saa GODT aa kjenne meg mer trygg i en saann litt utsatt posisjon, men kjenne at jeg taklet det:) Jeg var jo saa fornoyd med meg selv og da jeg fikk sjokoladeesken som takk for innsatsen kunne jeg ha lettet!!
Det ER viktig aa moete sine frykter en gang i blant, det er slik vi vokser som mennesker!
Oensker dere en fortsatt fin dag og min oppfordring maa i dag bli aa gjoere noe man tror man ikke toer!