fredag 15. mai 2009

It's hard to say goodbye...

Det er hardt aa si farvel til en meget trofast foelgesvenn gjennom 2,5 aar... Som har vaert med i tykt og tynt, kosestunder som vanskelige stunder; den beste venn som aldri har skiltet med sitt fravaer, som man alltid kunne stole paa naar det gjaldt som mest...

Det er slik i livet at av og til maa vi ta farvel med de kjaereste ting eller personer...
Vaar "store lille" Marcus gaar i disse dager gjennom et av hans livs hardeste proevelser...

...han skal nemlig slutte med smukken...

Til naa har denne lille saken klart det mest utrolige; nemlig aa forvandle et hylskrikende monster (verdens fineste monster vel aa merke!) til noe som har minnet om en engel, paa bare 1,2,3...
Naa faar det tys til andre midler. En formel 1- lekebil har funket til naa! Ikke like god aa suge paa men godt selskap i sengen likevel! Den holder selskap med en giraff, en ku og en drage...

Men det gjoer vondt i mammahjertet naar Marcus ligger og roper paa smukken i halvsoevne paa natten og mamma har saa lyst aa gaa dit og gi den til han bare én siste gang...

2 kommentarer:

Vigdis sa...

stakkar liten! life is hard... også for de små...

tantebarnet mitt holdt på den helt til hun fylte fire år. da var avtalen at hun skulle slutte. "heldigvis" var jeg gravid da, og på flyttefot (så vi ikke skulle være naboer mere), så hennes greie ble å gi dem i gave til babyen i magen min (på helt eget initiativ, jeg synes det var mye bedre enn kaptein sabeltann eller nissen). så på bursdagen sin samlet hun sutter fra hele huset, og var selv med på posten for å sende dem. det var hardt et par kvelder, men gikk veldig bra!

som takk fikk hun selvfølgelig en gave i posten :)

lykke til!

Tove sa...

Wow - du skal vere stolt av deg sjølv som tek kampen og ikkje i eit svakt øyeblikk smett deg inn til han og gir han smokken.... Grur meg til vi skal avvenne minstesnuppa vår, men det blir ikkje før til jul tenkjer eg. Då skal eg bruke same skrøna eg brukte til eldstemann, nemleg at nisseborna som bur på fjellet ikkje har smokk. Dei gret og gret om natta, og treng så sårt ein smokk. Då skal eg leite fram fint papir, så skal vi pakke den inn og nissen skal få den når han kjem med gåver til oss. Det funka fint sist, så då kan hende det går denne gongen òg. Sjølv om det er litt meir temperament i denne frøkena....

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails