Har vaert hos jordmor i morges sammen med Salva og naa er det 3 cm aapning og hodet er halvveis fiksert!! Men ennaa gjenstaar litt paa den biten, saa jeg har nok noen gaaturer til aa gjoere unna foer han er klar til aa titte ut i denne verden:) Men hvem vet, kanksje blir det i dag eller morgen eller om en uke... Det er saa spennende! Jeg blir nesten gal av denne ventingen;).
Ved hvert minste lille tegn tenker jeg at "naa skjer det, dette er begynnelsen!", men saa gaar det over og jeg innser at nei, ikke denne gangen heller... Men SNART! Er dog sikker paa at neste helg er vi 4 i denne familien:)
Rart aa tenke paa at det skal komme et familiemedlem til til oss! Alt er klart naar det kommer til klaer og utstyr, men mentalt sett vet jeg ikke om jeg ennaa har helt skjoent hva som skal komme... Marcus skal bli storebror og vi skal faa en baby til...! Er forberedt paa at det kommer til aa bli travelt fremover med 2 barn. De sier jo "1 er 1, men 2 er som 10!". Ja, det hoeres jo vertfall hektisk ut, men regner med at vi skal klare dette fint som bare det. Har jo veldig god hjelp i Salvas foreldre til hva det maatte vaere. Takk og lov for familie sier jeg bare. Hva hadde vi vaert uten hverandre?
Heldigvis er jeg ikke en slik stolt mamma som skal klare ALT selv! Det er jo nok av dem som vil klare alt selv, men som bare ender opp med aa bli totalt utslitte... Jeg kaller meg jo "supermama", men det betyr ikke at jeg lar det gaa prestige i aa ri av alle stormer selv uten innblanding/hjelp fra andre. Dessuten syns jeg det er viktig med den kontakten som Marcus har faatt med sine besteforeldre her og hvilken glede og ny livslyst det har gitt dem aa vaere naer ham.
Magen kurrer og i dag skal Salva lage pasta carbonara til oss! Han er spesialist paa denne retten og det er en slik litt mektig karbo-rik rett som passer bra for oppladning til foedsel!
Yummie:)
C U later/klemmen fra meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar