Fru null, zero, nada i retningssans...

Ja saa var vi hjemme igjen da etter dagens fjelltur:) Jeg er bare glad vi faktisk ER hjemme igjen for jeg klarte jo aa gaa meg litt smaavill i fjellet der og det skal egentlig godt gjoeres saa bra merket som det er;) Men jeg er jo utnvevnt av meg selv til "Fru null, zero, nada i retningssans" saa da har man jo lov til aa gjoere slike smaa feil, hehe! Uansett hadde jeg jo med "matpakke" til Adrià saa han klarte seg jo fint! Ble 1 matpause for han i loepet av 2,5 timer. Jeg hadde med banan til meg selv og en flaske vann saa det var heller ingen krise for meg.
Men det jeg saa for meg skulle bli en fin liten rast ved en gammel kirke paa en liten slette, ble heller en ammerast i en steinroys, sittende paa en stein som slettvisstikke var NOE god aa sitte paa.
Og saa ble det litt saann pulsgaaing for aa naa tilbake til bilen til avtalt tid, og jeg tror det maa vaere foerste gang i vaar historie (meg og Salvas historie altsaa) at HAN har maattet vente paa meg, hehe! Der fikk han for alle gangene jeg har ventet paa han, endelig! Litt skadefro faar jeg vel vaere?!
Dette er hvor jeg EGENTLIG skulle gaatt om jeg ikke hadde begynte aa tulle meg:

I denne herlige lagunen badet vi i fjor sommer. Uten saa mye som en fille paa kroppen, herlig befriende:)